Månedlige arkiver: april 2015

Klær som sitter – trenger hjelp fra dere!

Hei, folkens!

Nå jobber jeg med en motereportasje for Handikapnytt. I den forbindelse trenger jeg litt hjelp fra dere;)

Tema er: Klær som sitter. Alle vil være vårfine. Men hvordan finne stilen når man sitter? Sammen med en fotograf og stylist skal jeg intervjue, style og ta bilder av moteinteresserte folk som har rullestol til bein.

Jeg trenger en person som er interessert i mote, som har lyst og mulighet til å møte opp en dag enten 9. eller 10. mai. Fotoshooten skal foregå på en av av øyene i Oslofjorden. Pga av mye praktisk koordinering vil det ta en del timer. Stylisten tar med antrekk, men jeg må vite str. Dette skal først og fremst være en morsom og positiv opplevelse. Så har dere lyst, ta kontakt og fortell meg evt om begrensninger og limits dere måtte ha.

Jeg er interessert i å komme i kontakt med både kvinner og menn.

Mvh Stine Slettås Machlar

Advertisements

NHFU på Barne- og ungdomstinget

Dagny Sofie og Henriette fra NHFU Nord-Norge har vært på Barne-, og ungdomstinget i helga. På barne-, og ungdomstinget er alle organisasjonene som er med i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) samlet. Her møtte vi folk fra mange forskjellige organisasjoner og kunne stemme over hva LNU skulle mene, som for eksempel om man vil ha stemmerett for 16-åringer.

 

11164136_10155452978460371_127976713_n
Deilig med litt pauser.

 

11180157_10155452978350371_1126031537_n
Vi ville ha stemmerett for 16-åringer.

 

Les også kronikken av LNU-leder Stian Seland om stemmerett for 16-åringner, som ble publisert i VG fredag 24. april.

– Viktig at vi bekjemper all diskriminering, ikke bare den som rammer oss selv

Alexander Petersen, leder i Norges Handikapforbunds Ungdom Sørvest har gitt det bergenske utestedet Felix en énstjerners omtale på prinsipielt grunnlag etter at han ble gjort oppmerksom på at de nektet å slippe inn en transperson. Han undertegnet anmeldelsen med ledervervet i NHFU Sørvest. «Selv om dette er noe utenfor vår interessepolitikk, er dette noe jeg mener vi må stille oss bak. Jeg mener det er viktig at vi bekjemper all diskriminering, ikke bare den som rammer oss selv.» sier Alexander og oppfordrer alle til å gjøre det samme.

lundheim 4
Alexander Petersen, leder NHFU Sørvest

NHFU Sørvest er et lokallag i NHFU som arrangerer aktiviteter for folk som bor i Rogaland og Hordaland. Om du er interessert i å bli med eller vite mer kan du ta kontakt med Alexander  på alep@online.no.


 

NHFU Sørvest satte dagsorden på Lundheim folkehøgskole

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) Sørvest, i samarbeid med andre engasjerte medlemmer i regionen, satte agendaen på Lundheim folkehøgskole i Moi den 11. april i år. Målet for arrangementet var å vise hva NHFU er og står for, og å sette fokus på interessepolitikk og å få fram hvilken rolle personer med funksjonsnedsettelser har i samfunnet i dag og hvordan man vil ha det.

Lundheim 1
Jørgen Foss utfordrer salen – «Dere på bakerste rad, hva tenker dere?»

 

Det ble mye leven og latter, men også litt alvor, da Jørgen Foss, regionkontorleder i Norges Handikapforbund Oslo åpnet det hele. «La oss snakke litt om fordommer», utfordret Jørgen. Publikummet deltok og fortalte om egne erfaringer, på godt og vondt. «Nettopp, og det disse eksemplene viser er at man fortsatt ikke er helt i mål», kunne en engasjert Jørgen oppsummere.

 

Lundehim 2
Folk følger med. Arrangørene på første rad i røde t-skjorter kan snart hvile – Kristin Wirak (th) og Anettte Tranøy (tv).

 

Salamatu Kamara (Sally) er 19 år og har vokst opp på Bjørndal i Oslo. Sally fortalte om hvordan hun og moren ble tvunget på flukt under borgerkrigen i Sierra Leone, hvor hun ble skutt tre ganger i ryggen. Men dette er bare en liten del av Sally. Hun går raskt over på å fortelle ivrig om alle prosjektene sine og viste oss en film fra ungdomsbedriften «Ingen Hindring», hvor elever får teste ut hvordan det er å for eksempel sitte i rullestol. «Dette er for å skape åpenhet om ting folk kanskje ikke vet så mye om», forteller Sally. «Jeg håper jeg kan utvide ideen og gjøre dette på enda flere skoler.»

lundheim 3
Sally viser fram en film om prosjektet hun har starta, «Ingen hindring». 

De som var interesserte i å høre mer om hva NHFU er og jobber med, kunne bli med på en samtale med leder i NHFU Sør-vest, Alexander Petersen og nestleder Anette Tranøy. Her ble vi fortalt om hva som skjer i regionen, blant annet et musikkproduksjonskurs i mai og funkisdagen den 22. august. «Vi har det sosialt samtidig som vi jobber interessepolitisk» kunne Alexander fortelle. Appellen ga tydeligvis mersmak og duoen fikk flere spørsmål om hvor det finnes lag og om hvordan man kan melde seg inn.

 

lundheim 4
Alexander Petersen, leder NHFU Sør-vest

lundheim 5
Her fikk vi se en film fra Funkisdagen, som arrangeres av NHF og NHFU Sørvest 22. august i år i Bergen.

 

Etter to timer med prating var det tid for å røre litt på seg. «Man er fire på hvert lag» forklarer Erik Baret. Han kommer fra rullestolrugbyen og har tatt med seg 12 rullestoler for anledningen. «Her skal alle som vil få prøve». De første som ble utfordra var de som går på idrettslinja på skolen. Det ble full fart og fullt kjør og de mest ivrige måtte nærmeste tvinges ut av stolene.

 

 lundheim 6
«Banen er innenfor de hvite linjene». Erik Baret forklarer oss reglene.

 

lundheim 7
«Sykt moro, jeg ble helt svett jeg!» utbryter en av jentene etter den 8-minutters kampen er ferdig.

Sebastian Tjørstad fra Oslo framprovoserte mye latter da han avslutta dagen med stand up, eller «sit down» som han selv kaller det. Han introduserte seg selv som halvt norsk, men det tok noen sekunder før publikum tok spøken.

 

lundheim 8
Sebastian Tjørstad – halvt norsk

Anette og Alexander er godt fornøyde med dagen. «Jeg tror det er mange som ikke visste at vi fantes før i dag», sa Alexander. «Jeg jeg synes det er inspirerende at folk er interesserte i å vite mer om oss».

 

13117_1071974232831142_6346603063984503683_n
Anette Tranøy, primus motor bak dagen

«Det er litt trist at det hele er over nå», smiler Anette. «Men, vi kommer tilbake til neste år, om skolen ønsker det da».

NHFU Sørvest er et lokallag i NHFU som arrangerer aktiviteter for folk som bor i Rogaland og Hordaland. Om du er interessert i å bli med eller vite mer kan du ta kontakt med leder Alexander Petersen på 411 06 970 eller alep@online.no.

 

Skrevet av Sissel Eidhammer, ungdomskoordinator NHFU.

 

Teatertrøbbel

Som ungdomskoordinator i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) gjør man mye forskjellig, som for eksempel det å sjekke ut hvor tilgjengelig forskjellige lokaler er. Gjengen i NHFU Oslo pleier å dra på teater etter årsmøtene sine, så i år fikk jeg i oppgave å finne et (ikke alt for sært) teater som var tilgjengelig. Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg måtte spørre om hvor mange personer i rullestol de hadde plass til. Jeg husker jeg tenkte at det var litt merkelig, men spørsmålet viste seg å være mer relevant enn jeg hadde trodd. Her er svarere jeg fikk fra ringerunden til alle teatrene i Oslo vi kunne komme på:

 

Sted    HC-toalett Begrensning i antall rullestoler Annet
Det andre teateret Ja Mellom to og tre.
Oslo Nye Ja Seks «små» og fire «store»
Det Norske teateret Ja Fire plasser på hovedscenen, inntil tre på de andre scenene, varierer fra forestilling til forestilling.
Nationalteateret Ja Plass til en elektrisk, eventuelt kan man presse inn fire «små» rullestoler. På amfi-scenen sitter man foran, og det er da plass til to rullestoler.
Folketeateret Ja Fire.
Torshovteatret Nei Ikke tilgjengelig i det hele tatt.
Oslo Internasjonale Teater Disponerer ikke eget bygg.
Wallmanns Oslo Ja Hvis man sier i fra på forhånd opp til ti plasser.
Nordic Black Theatre Nei Trapp.
Centralteatret Ja Tre. Liten trapp opp til sceneoppgangen.
Chat Noir Ja En.
Trikkestallen Ja Opptil seks. Si i fra på forhånd.
Teater MANU Ja To.
Sagene samfunnshus Ikke noe begrensning. Setter kun opp teaterforestillinger i blant.
Victoria Nasjonal jazzscene (tidligere Victoria teater): Ja Ikke noe begrensning.
Dramatikkens hus (tidligere: Det åpne teater): HC-toalett og alt er på ett plan. Plass til mellom fem og ti rullestoler, kommer litt an på forestillinga. Her vises ofte stykker som ikke har blitt vist før hvor de som fremfører kan få feed-back.
Latter Ja Hovedscenen: to plasser, kommer an på om man kan reise seg fra stolen, i så fall er det flere. Klubbscenen: mulighet for fler, så lenge man sier i fra på forhånd. Alle stoler er bevegelige. Alt nede er tilgjengelig. Restauranten har ingen heis, så man kommer ikke opp dit.
Den Norske Opera & Ballett Ja Hovedscenen: maks fire rullestoler, Scene 2: maks to.

 

Svarene taler for seg selv, og kan vel vise at det fortsatt gjenstår en del jobb å gjøre for organisasjoner som NHF og NHFU. Selv om det ikke ble teater på NHFU Oslo sitt årsmøte i år ble det et veldig bra møte hvor fire nye personer ble valgt inn i styret og mange planer for ting man kan gjøre framover ble lagt. Det nye styret består nå av Silje Husum (leder), Signe Bøvolden (nestleder), Jan-Egil Wigen Aasterud (økonomiansvarlig), Caroline Strømlid, Cecilie Bjørndal, Even Østgaard Pettersen, Saad Al-jaderi, Hanna Brattli, Mathias Slettholm og Hilde Sofie Nilsson. Vi gleder oss til å høre mer fra denne herlige gjengen!

 

FullSizeRender

NHFU Oslo på årsmøte diskuterer – hva har vi lyst til å gjøre framover?

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – hvordan kan den brukes?

Norge ratifiserte FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (forkortes CRPD) sommeren 2013. Den ble dog ikke tatt inn i norsk lov, og Norge har hverken signert eller ratifisert tilleggsprotokollen til konvensjonen, som ville gitt oss individuell klagerett til FN. Likevel er konvensjonen et verdifullt dokument, og som bare vil bli viktigere i tiden som kommer. Derfor er det viktig å forstå hva konvensjonen er, og hvilke muligheter som ligger i denne. Så, hvordan kan vi bruke konvensjonen i vårt lokale arbeid, trass i manglende lovfesting?

Først er det greit å vite litt om oppbyggingen av konvensjonen. Konvensjonen består av 50 artikler. De fire første artiklene er formålsartiklene, og sier noe om de grunnleggende prinsippene som konvensjonen er basert på, og artikkel 5-30 er rettighetsartiklene. (Artikkel 31-50 er prosedyreartikler, og er ikke så viktige i denne sammenhengen.) Disse artiklene, altså artikkel 1-30, er gull verdt, for brudd på disse betyr faktisk brudd på menneskerettighetene. Selv om konvensjonen ikke er tatt inn i norsk lov, tror jeg det sitter langt inne for saksbehandlere eller lokalpolitikere å gjøre vedtak som faktisk bryter menneskerettighetene! Derfor er det viktig å kunne konvensjonen, og å huske å bruke den – min erfaring er at den kan anvendes til nesten alt vi i NHF jobber med.

Jeg vil oppfordre alle til å studere den godt. Ha gjerne en sak dere jobber med i bakhodet samtidig som du leser konvensjonen, og bit deg merke i hvilke artikler du kan benytte deg av. Er et offentlig svømmebasseng utilgjengelig? Da ville jeg sett på artiklene 3, 9, 25 og 30. Utilgjengelige skolebygg? Se f.eks. på artiklene 3, 9 og 24. Legg merke til at jeg i begge eksemplene nevner art.3. Art.3 er en av formålsartiklene, og nevner prinsippene i konvensjonen, som f.eks. ikke-diskriminering og tilgjengelighet. Klarer man å vise til brudd på art. 3, har man vist at formålet med hele konvensjonen er brutt – og det er et ekstra kraftig signal å sende, så bruk det!

Vi har enda en vei å gå med å få konvensjonen inn i norsk lov på linje med de andre konvensjonene Norge har ratifisert, men jeg mener likevel at vi har fått et kraftig verktøy i den om vi bare bruker det. Gjør det derfor til en vane å se gjennom konvensjonen for hver sak du jobber med, så tror jeg den kan hjelpe oss i vårt påvirkningsarbeid fremover.

Camilla Huggins Aase, Interessepolitisk rådgiver i NHF.

 

5437-rullestol

 

 

 

 

 

Her kan du laste ned hele konvensjonen:

http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne

 


 

Lars Ødegård – Viktig melding

Retten til nødvendige hjelpemidler er et spørsmål om retten til et verdig liv, og retten til nødvendige hjelpemidler må sikres for alle borgere, uansett hvor i landet man bor.

Selvsagt er det forskjeller mellom hjelpemidlene, men de har det til felles at de som trenger dem vil bli isolert, utestengt og passivisert uten dem.

Selv små hjelpemidler kan være avgjørende for selvstendig livsførsel, redusert bruk av assistanse, – og ikke minst opplevelsen av å mestre egen hverdag og eget liv.

De «kroppsnære» hjelpemidlene som rullestoler, høreapparat og synshjelpemidler representerer intet mindre enn en eksistensiell plattform i livet. Uten riktige hjelpemidler vil livet bli både håpløst og meningsløst.

Om riktig hjelpemiddel ikke blir sikret til dem som trenger det, blir resultatet en økt belastning på helsesektoren, omsorgssektoren og trygdebudsjettene. Barn som ikke får rett hjelpemiddel til rett tid, vil få livslange konsekvenser for utvikling og helse.

Retten til nødvendige hjelpemidler må fortsatt være en garantert rett gjennom Folketrygden.

Retten til nødvendige hjelpemidler må ikke bli gjenstand for ulik forståelse og praksis rundt om i landets kommuner.

Retten til nødvendige hjelpemidler må ikke overlates til budsjettmessige prioriteringer i kommunene.

Hjelpemiddelformidlingen i lille Norge er et lite og sårbart fagmiljø. Det må ikke splittes og fragmenteres.

Å ta retten til nødvendige hjelpemidler ut av Folketrygden vil stille funksjonshemmede langt dårligere og det vil gjøre det vanskeligere og ofte umulig å nå målene om likeverd, likestilling og samfunnsmessig deltakelse.

Å overlate skjønn og praksis til mange og forskjellige kommuner, vil skape store forskjeller og gjøre livskvalitet og verdighet til et spørsmål om å bo i riktig kommune.

Å fragmentere et lite fagmiljø vil gjøre hjelpemiddelformidlingen mindre effektiv. Den som synes at fagkompetanse er dyrt, bør prøve inkompetanse.

Kjære Regjering. Dere sier i Stortingsmelding 14 om overføring av oppgaver fra stat til kommunene, at dere vil vurdere å overføre «basishjelpemidler» til kommunene, og dere slår på ingen måte «ring rundt» folketrygdens ansvar for å sikre en individuell rett til hjelpemidler.

Det gir STOR grunn til bekymring for landets funksjonshemmede.

Å røre ved den individuelle retten til nødvendige hjelpemidler som ligger i Folketrygden, er det samme som å overlate våre liv, vår verdighet, vår helse og våre muligheter for deltakelse i samfunnslivet til ulik forståelse og ulik praksis fra kommune til kommune.

Kjære Storting og alle politiske partier. La oss slippe å bruke tid på frykt og fortvilelse over et slikt forslag. Skrinlegg tanken med en gang.

La oss få beholde sikkerheten for et verdig liv.

Skrevet av: Lars Rovik Ødegård

 


 

Les mer om saken i Handikapnytt: http://www.handikapnytt.no/index.asp?id=84137