Månedlige arkiver: august 2015

Et liv med rullestol

Jeg har vokst opp med rullestoler rundt meg, og de er faktisk ikke så skremmende som man skulle tro. Rullestoler er himmelske å snuse på, fordi gummidekkene har rullet rundt i mange forskjellige herlige dufter som alle hunder kan drømme om. Det har ikke bare positiv gevinst for meg som hund. Duftene er en indikasjon på at matmor har fått vært ute og deltatt i samfunnet. To veldig positive detaljer som er en gevinst for både de med og uten pels.

Ettersom jeg er en forholdsvis liten kar, finnes det  også andre fordeler ved å ha en rullestol innen rekkevidde. Jeg blir nemlig fort sliten i labbene og  kald i pelsen og da er det på sin plass å kunne søke dekning på matmors fang. Gjerne under dunjakken.

Jeg vet at matmor ikke liker at forbipasserende stirrer for mye på henne. På tross av at hun vet at hun slettes ikke ser så verst ut. Men når jeg er med så er det ingen tvil om hvem som tiltrekker seg mest oppmerksomhet. Både rullestolen og matmor kommer i andre og tredje rekke.

Mange mennekser blir skremt av rullestoler. Hvorfor det? Er det fordi vi er redde for å bli handikappede selv? Er vi redde for å kommunisere fordi det er noe fremmed? Jeg kan bjeffe to ganger og krysse halen når jeg sier at rullestoler ikke farlige. Heller ikke mennesket oppi. Jeg tror matmor kan klø meg på magen og bekrefte at hun setter pris på de menneske som spør og er åpne for det uvisse. Rullestoler var og et fremmedobjekt for meg en gang. Men jeg snuste og spisset ørene. Tro meg, rullestoler kan se like skumle ut som gamle damer med trillekoffert eller mopeder som suser fordi. Men sannheten er at både stolen og mennesket er like flotte som synet av ferskt for i skåla.

Jeg kan innrømme at jeg muligens hadde satt foret i feil rør om jeg så en slik kar/frøken, som på bildet under, tusle forbi meg. Men det hadde vært samme sak for meg, som for dere på to ben. Det hadde vært nytt og fremmed for meg også. Sannelig er det lov å stusse litt over det ukjente. Men det er nesten på samme måte som når man har snust lenge på et sted og bør finne et nytt sted å snuse,- da finner man en ny lukt som utvikler seg til å bli overraskende interessant. Noen busker ser virkelig skremmende og litt rare ut noen ganger. Men så viser de seg å være gull verdt og kjenne.

– Cliff

Vil du lese mer fra Cliff? Da kan du klikke deg inn på denne siden.

Reklamer

Bli medlem i NHFU!

NHFU_logoVil du være med på å gjøre en innsats for å skape et samfunn for alle, der funksjonshemmede har de samme mulighetene som andre til å leve i tråd med egne ønsker, evner og interesser?

Ønsker du å bruke dine egne erfaringer til å støtte andre på veien?

Del tiden din og engasjementet ditt med oss!

NHFU er en organisasjon for alle; funksjonshemmede, venner og familie, samt andre interesserte.

Som medlem kan du være med på kurs hvor du lærer om dine rettigheter og hva vi kan gjøre sammen for å bedre forholdene våre. Vi legger stor vekt på det sosiale fellesskapet i organisasjonen vår. Som medlem i organisasjonen vil din stemme bli hørt, og du kan være med på å skape oppmerksomhet rundt saker som opptar deg.

Du blir automatisk medlem i den regionen du bor, og i nærmeste lokallag. Du kan også slutte deg til en av NHFs landsforeninger.

Meld deg inn på nett

Du kan melde deg inn på nett ved å trykke på denne lenken.

SMS innmelding

For å bli medlem kan du sende en sms med teksten: NHFU til 2160.

Du vil da motta en sms-bekreftelse på medlemskapet ditt, og vi vil kontakte deg.

Pris:
Medlemskap koster 300 kr.
Er du student eller elev koster det 150 kr.

Mer info om NHFU finner du her.

Mellom to stoler

11854016_10207182853318610_945209215_nSe for seg at du sitter i en stol. Godstolen til fatteren. Hvis du er på min alder (23), så har du mest sannsynlig rukket å gjøre en del. Gått på skole, hatt din første jobb og kanskje til og med hatt din første kjæreste. Du har en eller flere gode omsorgsperson(er)  som støtter deg og du ser mot en lys fremtid.

Se nå for deg at du sitter i en rullestol. Har du mulighet til å ta den utdanningen du vil? Har du hatt din første jobb? Hvordan står det til med kjærligheten? Du har fortsatt støtteapparatet ditt rundt deg og svaret på spørsmålene er med på å gi en indikator på hvordan livet ditt er som rullestolbruker.

Er det første eksemplet mer positivt enn det andre eksemplet? Ikke nødvendigvis, men dessverre mest sannsynlig.

Jeg sitter mellom godstolen og rullestolen. Jeg har en fysisk funksjonshemming, men jeg kan også løpe ned Karl Johan. Da jeg ble født, ble jeg erklært frisk. Etter at min oppvakte mor registrere at noe var unormalt, så fikk jeg påvist CP. Det var utrolig synd, for i følge legene så var løpet kjørt. Jeg skulle ikke kunne gå.  Det ble starten på en lang kamp med tre operasjoner, fysioterapitimer og ulike skinner på benet. På barneskolen var jeg freaken som ingen ville leke med. Jeg gikk jo litt rart. Da er jeg jo ingen kul person og henge med?

Kokk og servitørfag med fordypning i servitør. Arbeids- og velferdsviter og studerer atferdspsykologi. Jeg har reist verden rundt og jobbet i butikk, med ungdommer og deltatt på Norges handikapforbunds talentutviklingsprogram. Listen fortsetter. Ikke verst for en 23 åring? Jeg forstår at det er litt stress å ansette sette en i rullestol. Du kan jo ikke bygge om hele bedriften heller? Dessuten har du hundrevis søkere. Personen er kanskje ikke 100% kvalifisert allikevel?  Dette kan du jo ikke si høyt? Vi er jo for likestilling! Det paradoksale er at teori ikke matcher praksis. Men hvem er tøff nok til å innse det?

Alle mennesker med nedsatt funksjonsevne sitter ikke i rullestol. Kokkeyrket passet ikke meg og jeg vil heller videreutvikle meg innenfor psykologi. Det betyr ikke at jeg ikke har god kompetanse til å bli noe annet. Forsker, politiker eller statsråd? Jeg kan bli hva jeg vil! En selvfølge sier du? Jeg er ikke så sikker på at det gjelder alle. Mange ganger så går det ikke på viljen til den som har en funksjonsnedsettelse, det står på arbeidsgiveren (les: ikke alltid, men du kommer kanskje i den situasjonen hvor du kan velge å se mulighetene enn begrensningene). Min tidligere arbeidsgiver angrer ikke på at han ansatte meg. Så neste gang du møter en med nedsatt funksjonsevne og tenker «hvorfor», så tenk: hvorfor ikke?

Caroline Strømlid (23)
styremedlem NHFU Oslo

Innlegget ble først publisert på Caroline sin egen blogg, http://mentaltarbeid.blogg.no/.

Ikke la rullestolen styre hvordan du vil leve livet ditt!

11823886_779973652123342_1913621053_nHar du noen ganger følt at du ikke greier noe fordi rullestolen er i veien? At rullestolen bestemmer hva du kan og ikke kan gjøre? «Jeg kan ikke gjøre det, jeg kan ikke være med på datt, jeg kommer aldri til å kunne gjennomføre det». Dette er nok tanker en rullestolbruker gjerne sier til seg selv og de rundt seg daglig, men det er langt fra slik det trenger å være, du må snu tankegangen din å se på løsninger. Rullestolen er ditt funksjonshjelpemiddel i hverdagen og er der for å gjøre ting enklere for deg, rullestolen er tilpasset deg og dine hverdagslige aktiviteter.

Selv om du er blitt avhengig av en rullestol for å bevege deg så må da ikke dette ødelegge hverdagen din, selvfølgelig kan du ikke løpe deg en tur, men du kan da alltids trille en tur. Du kan ikke gå hit eller dit, men du triller dit du skal. Noen ting er selvsagt mer problematisk og utfordrende enn andre ting, men det er fortsatt mulig å gjennomføre med litt anstrengelse og om nødvendig litt hjelp. Min erfaring er hvert fall at de fleste er villige til å hjelpe deg om du skulle behøve det, og det gjør ikke noe å måtte spørre etter hjelp. Står du fast ved en fortauskant er det nok noen rundt deg som vil gi deg en liten «vipp» over.

Til alle rullestolbrukeres frustrasjon er dessverre ikke Norge så handikapvennlig som vi skulle ønske. Det er for høye fortauskanter, for mange trapper og for bratte bakker, noe som gjør at en rullestolbruker ofte er avhengig av hjelp.

Jeg har nå i 3 år vært avhengig av rullestol, og jeg skal være ærlig å si at i starten så jeg litt mørkt på det hele, men jeg var rask å finne løsninger og snu tankegangen min, jeg tenker «det er ting jeg ikke kan gjøre», jeg tenker heller «hvordan skal jeg gjøre det?» I starten hadde jeg en stor rullestol som ikke var tilpasset meg, men etter hvert har jeg nå fått en liten aktiv rullestol som er tilpasset meg og mine behov.

Det er ofte folk ikke ser på mulighetene og bare fokuserer på problemene. Det er mange som har en slik innstilling at vi i rullestol er såre mennesker, og at vi er så sterke og tøffe som klarer oss gjennom hverdagen. Jeg ser overhodet ikke slik på det, vi er tilpasningsdyktige, vi prøver ut nye ting og finner løsninger på problemer akkurat slik som andre mennesker gjør. Fordi det er akkurat det vi er, vi er akkurat som andre mennesker, bare med et ekstra hjelpemiddel.

Så uansett om du er i rullestol eller på noen måter har et annet handikap eller hjelpemiddel så må du aldri la det ødelegge eller styre deg

Hanne Øverli (21)