Månedlige arkiver: desember 2015

Anette vet hvor skoen trykker

«Den beste opplevelsen i arbeidslivet så langt har vært då eg fekk høra av ein brukar at vedkommande følte seg meir forstått og hørt på av meg enn mange andre ho hadde vert borti i helsevesenet. Dette på grunn av at eg visste meir om kor skoen trykka. Ho syns fleire med fuksonsnedsettinga burde bli ergoterapeutar», forteller den nyutdannede ergoterapeuten, Anette Tranøy.

Anette Tranøy er, i tillegg til å være nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom, avdeling Sørvest, ergoterapeut. Nedenfor kan du lese et intervju av henne hvor hun deler noen av sine erfaringer. Intervjuet har vært på trykkk i SPINA (3. utgave, 2015), som er medlemsbladet til Ryggmargsbrokk-og hydrocephalusforeningen (RHF).

Journalist: Vibeke Høili Johansen

12398755_10153788442450979_1729198660_o

Du kan trykke på bildet for å gjøre det større.

 

Advertisements

Hva skjer i Norges Handikapforbunds Ungdom om dagen?

Her kommer en «liten» oppdatering.

Nå har ungdommen tatt styringen!

NHFU har fått opp et interimsstyre. Styret består av en representant fra de fire regionslagene vi har i organisasjonen. Vi i styret har ansvar for nasjonale arrangementer, turer og hva NHFU skal mene. Vi er veldig interessert i å høre fra medlemmene våre, og vil veldig gjerne at DU tar kontakt om du har noe på hjertet. Du når leder Brage gjennom e-postadressen nhfu@nhf.no.

IMG_4990

Dette er oss! Fra venstre: Henriette Andreassen (Fra Tromsø, har ansvar for aktiviteter, Brage Æsøy Titlestad (Fra Bergen, leder), Henriette Nielsen (Fra Kristiansand, bosatt i Oslo og er organisatorisk nestleder) og Marianne Knudsen (Fra Trondheim, politisk nestleder). Les mer om oss her

Engasjert?

Marianne skal lede en gruppe som skal jobbe med interessepolitiske saker. Kunne du tenke deg å bli med på dette arbeidet? Da vil vi gjerne høre fra deg! Ta kontakt med Marianne på marianne.knudsen1999@gmail.com .

Kiel-tur

Reisegruppa, som ble dannet på en samling vi hadde i januar, har stått på for å arrangere en tur med spennende innhold med Kiel-fergen. Endelig har vi fått midler til å gjennomføre turen! Påmeldingsskjema finner du her. Det er begrenset antall plasser, førstemann til mølla! Info:
Dato: 19. til 21. februar
Egenandel: 1000 kr
Aldersgrense: 20 år, grunnet båtens reglement.

Storbyweekend i Stavanger

Regionlaget NHFU Sørvest er godt fornøyde med sin storbyweekend i august i Bergen. Nå gjenopptar de suksessen og vil gjerne arrangere dette igjen i forbindelse med Funkisdagen i Stavanger i år! Hold av datoen 18. – 21. august og følg med, mer informasjon kommer.

Vil du utvikle deg?

Talentutviklingsprogrammet (TUP) i Norges Handikapforbund er et program for unge med funksjonsnedsettelser i alderen 18 – 30 år.  Deltakerne i programmet gis kompetanse som de kan dra nytte av i sitt arbeid for organisasjonen, men også i forhold til yrkeslivet og samfunnet generelt.  Frist for å melde din interesse er 1. januar 2016, send en e-post til torleif.stoeylen@nhf.no og du blir kontaktet.

Bli engasjert lokalt!  

Regionslagene våre arrangerer ulike aktiviteter i sitt nærområde.  I NHFU Har vi fire regionslag: Oslo, Nord-Norge, Sørvest og Trøndelag. Vi tar gjerne imot flere medlemmer! Dersom du bor et sted det ikke finnes et lag og vil starte opp, ta gjerne kontakt. Mer informasjon her.

Følg oss!

Vi oppdaterer sosiale medier jevnlig, følg oss gjerne. Vi har egen nettside, en blogg og er på Facebook, Instagram og Twitter. Søk etter NHFU og du vil finne oss.

Ris eller ros?

Har du noen innspill ikke nøl med å ta kontakt med oss på: nhfu@nhf.no eller ring oss på 948 35 247.

Vennlig hilsen
Brage Æsøy Titlestad
Leder NHFU

BPA er en reddende engel

Alt er ikke like lett 🙂

Du husker den gangen da du glemte én liten ting igjen på butikken, og bare MÅTTE løpe bort for å kjøpe det?

Du husker at venninna di ringte spontant og ville ha deg med på kafé besøk, og du bare hoppet i tøyet og dro til byen?

Du husker når du skiftet gardiner fordi du hadde kjøpt så fine, nye til stua?

Ja, jeg tenkte meg det.

Jeg er funksjonshemmet og sitter i rullestol, lam fra livet og ned. Jeg har levd med dette i nesten 4 år nå, og må nok leve med det resten av mitt liv. Når jeg har kommet hjem etter og ha vært på butikken å handlet, har det også hendt meg at jeg har glemt å kjøpe én viktig ting. For meg blir dette et utrolig vanskelig problem. Du synes kanskje det var lett å løpe bort på butikken? Det er det ikke for meg. Butikken ligger kronglete til, veiene er dårlige og assistenten min har dratt for dagen. Jeg blir dermed værende uten denne tingen fra butikken.

Jeg har også fått telefonsamtaler fra venninner som vil ha meg med ut, men om de ikke har ringt flere timer i forveien, er det krevende å få til dette møtet. Det er ikke satt inn på planen til assistenten/hjemmehjelpen at han/hun skal hjelpe meg til byen, og det er heller ingen her som kan kjøre meg dit jeg skal.

Når jeg har kjøpt meg nye gardiner må jeg ha en ekstra person for å henge disse opp for meg, jeg sitter i rullestol og han selvsagt ikke strekke meg opp for å skifte gardiner. Om jeg ikke har planlagt med noen som skal komme å gjøre dette for meg må jeg nok pent vente til neste besøk eller skift.

Nå tenker du kanskje at jeg er negativ innstilt? Men sannheten er at jeg slettes ikke er det. Om jeg kan skryte litt av meg selv så er jeg en utrolig positiv person, jeg finner alltid løsninger på problemene som måtte oppstå og jeg klager svært sjeldent. Min situasjon i rullestol kan uansett bli svært uproblematisk om jeg alltid kan ha én person tilgjengelig for hjelp.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er litt for å sette ting i perspektiv.

Å være funksjonshemmet på noen måter, i mitt tilfelle å være rullestolbruker, er slett ikke en dans på roser i hverdagen. Mange ting kan ikke skje spontant, spesielt om det skal skje utenfor hjemmet mitt, fordi jeg som oftest trenger litt assistanse for å komme meg rundt utendørs der gatene er lagt i brosteiner, is, snø, humper og trappetrinn. Derfor er dette et gjøremål som må være planlagt slik at det alltid er noen der sammen med meg. Jeg kan være så uheldig å møte på en dump eller lignende som krever en ekstra dytt over, eller ekstra støtte. Jeg må alltid ha tenkt gjennom og planlagt det som skal gjøres, om jeg skal på noen attraksjoner må det være tilrettelagt, det må ikke være trapper og de må ha en toalett som er tilgjengelig for meg også.

Toalett er ikke så viktig tenker du? Jeg kan holde meg, tenker du? Det kan jeg dessverre ikke. Jeg har ikke blærefunksjon og er avhengig av tømming av blæra flere ganger daglig, og må derfor ha et tilgjengelig toalett i nærheten, mye mulig også hjelp til dette gjøremålet. Dette er bare noen få eksempler på min hverdag, og også mange andres.

Jeg må bare få gjenta meg selv; dette IKKE er et klageinnlegg der jeg ønsker at noen skal synes synd på meg som funksjonshemmet, det er bare et lite innblikk i hvordan den enkelts liv kan bli. Mitt liv snudde over natta, og det var slettes ikke slik jeg trodde jeg måtte ta hensyn til som 21åring.

Synes du synd på meg etter å ha lest dette innlegget? Synes du det er utenkelig å ikke kunne gjøre akkurat som du vil NÅR du vil det? Synes du livet mitt virker vanskelig? Kanskje er svaret ditt ja, kanskje er det nei. Ikke vet jeg. Men, det jeg vet er at det finnes noe som kalles BPA der ute, en brukerstyrt personlig assistent. Dette er en ordning som gir oss funksjonshemmede muligheten til å leve et friere liv. Det er ikke så veldig mye vanskeligere enn det, en BPA er en assistent som du som bruker (funksjonshemmet) får styre selv, du bestemmer selv når assistenten din trenger å hjelpe deg, og hva han/hun skal hjelpe deg med. Dette er derfor med på å gi en funksjonshemmet en mye friere hverdag, og muligheten til å leve et liv tilnærmet lik en funksjonsfrisk.

Vi er også mennesker og ønsker selvfølgelig å kunne leve like fritt som vennene våre og de rundt rundt oss, vi ønsker ikke å måtte ha hver eneste uke planlagt i hver minste detalj.

Innlegget er skrevet av Hanne Øverlie.

Hanne forside

Her kan du lese mer om ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA).