Månedlige arkiver: februar 2016

Glad i å skrive?

Har du en bloggspire i magen? Glad i å skrive? Vi i NHFU tar gjerne i mot innlegg til bloggen vår!

NHFU Trøndelag skrivekveld

Trøndere i sving! NHFU Trøndelag arrangerte skrivekveld for sine medlemmer.

Innlegg sendes til: nfhu@nhf.no, vi gleder oss til å høre fra deg!

 

 

Advertisements

Klar beskjed fra oss: Ordningen fungerer godt!

Skrevet av: Caroline Strømslid (NHFU Oslo) og Sissel Eidhammer (koordinator NHFU)

I januar deltok vi, Caroline Strømslid og Sissel Eidhammer på et møte i Kunnskapsdepartementet om ordningen med ekstra stipend fra Lånekassen til studenter med nedsatt funksjonsevne. Sammen med oss var Norsk studentorganisasjon, Association of Norwegian Students Abroad og Unge funksjonshemmede. Vi ble invitert til dette fordi at Departementet har startet et arbeid med å gjennomgå stipendordningen og vil ha innspill om hva som er behovet hos studentene. Ordningen gis til studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning.

Vi gikk inn i møtet med denne faktakunnskapen: Vi vet at for gruppen vi representerer er utdanning viktig: Per 2015 er antallet med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, men som ønsker jobb ca. 87 000 personer. Vi vet at høyere utdanning er en av de viktigste forutsetningene for at personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Utdanning har enda større innvirkning for denne gruppa enn for befolkningen for øvrig. Statistikken viser at personer med nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning, enn de som har grunnskole som høyeste utdanning. Det vi også vet er at en betraktelig lavere andel i denne gruppen tar høyere utdanning enn i befolkningen ellers (Hentet fra barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Vi og de andre organisasjonene var enige, noe som var fint å se. Det vi la vekt på var disse punktene:

  • Dette er en ordning som fungerer godt slik den er i dag, flere av våre medlemmer er svært fornøyde.
  • Vår bekymring er at studenter som er aktuelle til å søke på denne ordningen ikke får god nok informasjon om denne muligheten, og dermed går glipp av støtten.
  • Det bør legges opp til fleksibilitet for hver enkelt person, slik at det ikke blir et hinder for å jobbe litt ved siden av studier, hvis man for eksempel blir tilbudt en jobb med varighet på en uke.
  • Det er viktig at hvor krevende studiet er også tas med i betraktning og at ordningen legges opp til individuelle vurderinger.

Oppsummert, dette er en god ordning, men vi er redd for at flere som kunne trengt den, ikke får god nok informasjon om hva rettighetene deres er.

Nylig ble denne artikkelen publisert på Barne-, ungdoms, og familiedirektoratet sin side, som tar opp noe av det vi diskuterte på møtet. De skriver blant annet:

«Studenter som ikke kan jobbe ved siden av studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne, kan få mer støtte fra Lånekassen. Få studenter kjenner tilbudet».

Identitet og fordommer

Dette innlegget er hentet fra bloggen (https://henriette0.wordpress.com/) til Henriette Nielsen, nestleder i sentralstyret.

Identitet er den man er, hvordan enn ser på seg selv, hvilke grupper enn føler tilhørighet til osv. Innen psykologien vil det ”å finne sin identitet” bli beskrevet som å danne et selvbilde enn føler enn kan akseptere og leve opp til.

identitetskart

Jeg mener det er viktig at en finner sin egen identitet, og får sjansen til å utvikle seg. Dette kan være en lang og tung prosess for mange, og identiteten din er i stadig forandring. Du kan være student, arbeidssøker, arbeidstaker og du kan være på utsiden av arbeidslivet på grunn av en funksjonsnedsettelse eller sykdom. Enn har også en identitet i forhold til relasjoner med andre, enn er mor, datter, far, sønn, venn, uvenn fiende eller kanskje noens kjæreste. En person kan sette hvilken som helst merkelapp på seg selv.

Når enn har en funksjonsnedsettelse og sitter i rullestol, er det mange feiloppfatninger og fordommer. Jeg opplever at når jeg møter nye mennesker, er den første merkelappen jeg får, funksjonshemmet og rullestolbruker. Dette syntes jeg er veldig trist fordi jeg setter disse merkelappen helt nederst på listen min. Jeg (Henriette) er så mye mer, jeg er student, samfunnsengasjert, ung voksen, datter, søster, før jeg er funksjonshemmet.

Det å møte fordommer er noe alle gjør. For meg har det vært veldig vanskelig til tider, jeg har blitt møtt med en oppfatning om at jeg ikke kan klare ting selv, at jeg ikke er mentalt tilstede og at jeg bare hever trygda mi. Dette gjør noe med selvfølelsen til en person å hele tiden høre ”Stakkar deg” eller ”Du greier ikke dette”. Det er så mange mennesker med nedsatt funksjonsevne som bare hører dette, og ikke du kan greie hva du vil! Drøm om verden og stjernene, sett deg hårete mål.

Jeg ble inspirert til å skrive dette innleget når jeg var på en debatt arrangert av feministisk forum i Oslo. Det var utrolig mye spennende som ble sagt. Blant annet at det må bli stilt de samme kravene til de som har en funksjonsnedsettelse, som til de som har normal funksjon. Jeg savnet imidlertid et sterkere fokus på identitet og hvordan enn kan endre fordommer i samfunnet. Jeg endte opp med å holde et lite innlegg hvor jeg utfordret panelet til å tenke på det med identitet, og fordommer.

 

Jeg tror dagens samfunn har lang vei å gå før alle mennesker blir sett på som likeverdige og likestilt. Dette er ufattelig trist, fordi en skyver mennesker ut av samfunnet. Det er et stort ønske fra min side, å få en tydeligere opplæring når en går på skolen om at alle er annerledes, og det er OK. Det at det finnes mennesker som sitter i rullestol, har psykiske problemer, har en utviklingshemning eller bare er litt annerledes enn normen i samfunnet.

Hvem hadde jeg vært uten BPA?

12736526_10156518030730054_674466789_o

Innlegget er skrevet av Tamarin Varner (NHFU-medlem)

 

I dag har vært en kjempefin og avslappet dag. Jeg har fått virkelig hentet meg inn igjen etter en travel uke forrige uke og helg. Nå føler jeg at endelig begynner ting og gå oppover igjen. Endelig. De siste 1 1/2 månedene har vært veldig pregenes på alle måter egentlig, aller mest tankemessig. Jeg blir sliten av å tenke hele tiden på at Tonje ikke er med oss lenger, og når jeg lar vær å tenke på det får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke tenker på henne og ikke bryr meg. Det har det heldigvis gradvis blitt slutt på. Over til noe annet:

Idag har jeg endelig fått følelsen på hvordan det er å være middagsvert sånn på ordentlig. Jeg inviterte en venninne på baconsnurrede kyllingfilet med kremost og pesto inni. Absolutt en av mine favoritt retter. Det er nettopp en sånn liten ting som det å ha muligheten til å være den som er vert som er så stort for meg nå. Det at jeg kan si «Vi kan godt ha det hos meg!» eller «Jeg fikser det og tar med!» som er skikkelig deilig å kjenne på. Alt dette takket være BPA (Borgerstyrt Personlig Assistanse). Det gir meg nettopp mulighet til å invitere folk jeg har lyst å bli bedre kjent med over en middag når jeg vil, uten å tenke på hvordan jeg skall løse det. For uten min BPA som jeg blir enige og bestemmer selv når de skal komme hadde aldri ting gått rundt. Jeg hadde da mistet muligheten og sjansen til å «by på meg selv» sånn som jeg vil. Jeg føler nå at vennene mine får kanskje se meg i et nytt lys eller får bli kjent med nye sider av meg, for nå er jeg omtrent ubegrenselig. Har jeg lyst å arrangere til fest, kan jeg det. Har jeg lyst å ta ansvaret for å fikse en kake til en bursdag kan jeg det. Jeg har assistenter som er på min alder, og noen av oss har samme interesser og ler omtrent hele tiden med, men de er ikke venninnene mine. BPA-ordningen kan sees ut som en underholdene jobb for andre utenifra, men det som er lett å glemme for de som titter inn er at de som jobber som BPA er jo faktisk på jobb, med sjefen sin på butikken, på kino, på reiser, på middagsbesøk. Det høres jo helt banalt ut at de gjør det på en jobb, men hvorfor ikke? Hvorfor skal ikke jeg ha like mye rett til å lage hva jeg vil til middag, til hvem jeg vil, når jeg vil? Jeg har ingen behov for å skjule min assistent, eller for å skjule at når hun «må være med meg» så er hun på jobb. Jeg syns heller at det er fantastisk, at pga nettopp denne jobben deres så får jeg endelig leve det livet jeg ønsker, et fritt liv. Og jeg har heller ingen problemer med at når hun er med meg, får hun betalt for å være med meg. For i prinsippet så henger jo hun ikke med meg. Vi er sammen et team som jobber mot en felles agenda. For ja, nå lever jeg endelig det livet jeg ønsker, ingen grenser. Jo, det er jo selvfølgelig noen grenser som er f.eks hvor mange timer vi (som i meg og mitt ass.team) får tildelt, og noen planlegging må til rundt det, men utenom det er dette helt genialt. Og det er noen mennesker som faktisk ikke ser det på denne måten. Faktisk. Noen ser faktisk ikke at denne ordningen hjelper de som trenger nettopp denne ordningen til å leve et liv de selv vil, til de 100%.

Uten BPA hadde jeg ikke fått kommet meg ut og vært sosial, noe alle mennesker trenger. Uten BPA hadde jeg aldri fått endelig vært middagsvert og bli kjent med nye venner over en middag. Uten BPA hadde jeg nok aldri fått vokse og formet meg selv som den personen jeg vil være, uten andre som forteller meg hvordan de mener jeg skal være. Og det bare pga jeg trenger hjelp som voksen? Hvis noen hadde kommet inn her og begynt og prøvd å planlegge hverdagen min for meg, hadde de nok blitt skremt og løpt fort ut igjen 🙂 Uten BPA hadde jeg ikke fått mulighet til å rett og slett gå på trynet og lære av mine egne feil 🙂 Med BPA har jeg fått lov til å vokse, finne ut av hvem jeg er på egen hånd og forme mine egne meninger. Og det er jeg så utrolig takknemlig for i dag. Og for at jeg aldi gir meg selv opp. Jeg tørr ikke å tenke på hvor jeg hadde vært hvis ikke jeg hadde hatt denne ordningen, jeg hadde nok sikkert ikke sittet alene, trygg i en leilighet i Oslo.

NHFU Nord-Norge i farta!

Lørdag 6. Februar hadde styret i NHFU Nord-Norge årsmøte i Tromsø. Til stede var Henriette Andreassen, Frode Heggelund, Hanne Øverli Eriksson, Linn Talsethaugen, Jonas Martinussen, Dagny Sofie Dahl, Kirsti, Helge. Vi startet klokken med å gå gjennom årsberetningen, regnskapet, innkomne saker og valg av styre.

Helge ble raskt valgt som ordstyrer og ledet møtet på en veldig god måte. Årsmeldingen vår er grei, og NHFU NN har vært ganske aktive og synlig i 2015. Det er også flere fra styret som har vært med på samtlige sosiale aktiviteter med resten av NHFU. Det nye styret er ikke veldig forskjellige fra fjordårets, nå har vi:

Henriette Andreassen – leder

Linn Marie Talsethaugen – nestleder og økonomiansvarlig

Dagny Sofie Dahl – styremedlem

Hanne Øverli Eriksson – styremedlem

Frode Heggelund – styremedlem

Jonas Martinussen – varamedlem

Etter årsmøte hadde Helge et 2 timers organisasjonskurs for oss, der han gikk gjennom hvordan vi best mulig skal sette opp og gjennomføre et årsmøte og generelt styre/medlems-møter. Hvordan det blir best mulig organisert, og hvordan møter i de større organisasjonen foregår. Vi diskuterte hvordan en leder kan bruke sin rolle både på godt og vondt, og hvilke retningslinjer både leder, styremedlem og andre publikum under et møte skal følge. Han gikk gjennom det å tørre å stå på talerstolen å snakke foran et større publikum, tørre å si sin mening selvom kanskje ikke resten av forsamlingen er enige i dine meninger og forslag. Han snakket også litt om hvordan vi som NHFU kan framme og synliggjøre vårt forbund bedre, hovedsakelig ved hjelp av avis- og media- oppslag.

Interessert i å vite med om NHFU Nord-Norge? Ikke nøl med å ta kontakt! Info her.

Kurs om Brukerstyrt Personlig Assistanse – BPA

Dato: Torsdag 26. og fredag 27. mai 2016
Sted: Park Inn hotell ved Gardemoen flyplass

PARAPLYFoto: Patricia Albergaria Almeida, Kreativt Europa

NHF-sentralt inviterer tillitsvalgte og medlemmer til et to dagers kurs om brukerstyrt personlig assistanse. Kurset har som mål å få økt kunnskap om BPA og hvordan påvirke for å få en god BPA-ordning i kommunen. Med dette kurset ønsker vi å nå våre tillitsvalgte og medlemmer som er opptatt av BPA og vil påvirke kommunene til å implementere en god BPA. Kurset har plass til maks 20 deltakere. Pga. begrensede plasser vil NHF sentral ta den endelige beslutningen om hvem som får plass.

Deltakeravgift: 200 kr for NHFU-medlemmer. Kost og losji inkludert. Reisekostnadene dekkes på rimeligste måte.
Påmeldingsfrist: Fredag 29. april før kl.12.00
Påmelding til: Gladys Sanchez  E-post: gladys.sanchez@nhf.no Tlf.: 24 10 24 69

Program
Torsdag 26. mai
Innleder: Rådgiver i NHF Gladys Sanchez
Kl. 15.00   15.30  Velkommen. Innsjekk. Kaffe og noe å spise
Kl. 15.30   16.00  Presentasjon av kursopplegg og deltakere
Kl. 16.00   16.45  Grunnleggende om BPA:Hva er BPA? Betydningen av BPA. Historikk og verdier, Hvem er målgruppen for BPA? Organisering av BPA
Kl. 16.45   17.00   Pause
Kl. 17.00   17.45   Bli kjent med regelverket. Materielle og prosessuelle rettigheter: Ansvar og roller: Hva krever arbeidsledelsen? Søknads- og klageprosesser
Kl. 17.45   18.00   Pause      
Kl. 18.00   19:00   BPA-erfaringer. NHFs synspunkter.
Kl. 20.00  21.00     Middag

Fredag 27. mai
Innleder: Seniorrådgiver Einar Holand Ressurssenter for omstilling i kommunene – RO
09.30   10.15    Nytt BPA-rundskriv rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.
10.15   10.30    Pause
10.30   11.30    Hva er viktig å passe på for arbeidsledere å få til en god BPA-ordning Hva/hvordan påvirke kommunen for å sikre en god BPA-politikk?
11.30    12.30   Lunsj
12.30    13.30   Gruppearbeid: Lag en plan for påvirkning. Definer først hva som er utfordringen med BPA i din kommune. Hva dere vil oppnå med påvirkningsarbeidet og hvordan dere vil gå fram. Skriv hvem dere skal kontakte og hva dere skal gjøre for å få gjennomslag.
13.30   14.00    Presentasjon av gruppearbeid i plenum
14.00   15.30    Hvordan kan jeg bli god på å fremføre et budskap? Øving på budskapsformidling!  Innleder: NHFs medierådgiver Terje Herttua
15.30     16.00   Oppsummering og evaluering av dagen

Kursansvarlige: Gladys Sanchez Tlf.: 24 10 24 69 E-post: gladys.sanchez@nhf.no