Hvem hadde jeg vært uten BPA?

12736526_10156518030730054_674466789_o

Innlegget er skrevet av Tamarin Varner (NHFU-medlem)

 

I dag har vært en kjempefin og avslappet dag. Jeg har fått virkelig hentet meg inn igjen etter en travel uke forrige uke og helg. Nå føler jeg at endelig begynner ting og gå oppover igjen. Endelig. De siste 1 1/2 månedene har vært veldig pregenes på alle måter egentlig, aller mest tankemessig. Jeg blir sliten av å tenke hele tiden på at Tonje ikke er med oss lenger, og når jeg lar vær å tenke på det får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke tenker på henne og ikke bryr meg. Det har det heldigvis gradvis blitt slutt på. Over til noe annet:

Idag har jeg endelig fått følelsen på hvordan det er å være middagsvert sånn på ordentlig. Jeg inviterte en venninne på baconsnurrede kyllingfilet med kremost og pesto inni. Absolutt en av mine favoritt retter. Det er nettopp en sånn liten ting som det å ha muligheten til å være den som er vert som er så stort for meg nå. Det at jeg kan si «Vi kan godt ha det hos meg!» eller «Jeg fikser det og tar med!» som er skikkelig deilig å kjenne på. Alt dette takket være BPA (Borgerstyrt Personlig Assistanse). Det gir meg nettopp mulighet til å invitere folk jeg har lyst å bli bedre kjent med over en middag når jeg vil, uten å tenke på hvordan jeg skall løse det. For uten min BPA som jeg blir enige og bestemmer selv når de skal komme hadde aldri ting gått rundt. Jeg hadde da mistet muligheten og sjansen til å «by på meg selv» sånn som jeg vil. Jeg føler nå at vennene mine får kanskje se meg i et nytt lys eller får bli kjent med nye sider av meg, for nå er jeg omtrent ubegrenselig. Har jeg lyst å arrangere til fest, kan jeg det. Har jeg lyst å ta ansvaret for å fikse en kake til en bursdag kan jeg det. Jeg har assistenter som er på min alder, og noen av oss har samme interesser og ler omtrent hele tiden med, men de er ikke venninnene mine. BPA-ordningen kan sees ut som en underholdene jobb for andre utenifra, men det som er lett å glemme for de som titter inn er at de som jobber som BPA er jo faktisk på jobb, med sjefen sin på butikken, på kino, på reiser, på middagsbesøk. Det høres jo helt banalt ut at de gjør det på en jobb, men hvorfor ikke? Hvorfor skal ikke jeg ha like mye rett til å lage hva jeg vil til middag, til hvem jeg vil, når jeg vil? Jeg har ingen behov for å skjule min assistent, eller for å skjule at når hun «må være med meg» så er hun på jobb. Jeg syns heller at det er fantastisk, at pga nettopp denne jobben deres så får jeg endelig leve det livet jeg ønsker, et fritt liv. Og jeg har heller ingen problemer med at når hun er med meg, får hun betalt for å være med meg. For i prinsippet så henger jo hun ikke med meg. Vi er sammen et team som jobber mot en felles agenda. For ja, nå lever jeg endelig det livet jeg ønsker, ingen grenser. Jo, det er jo selvfølgelig noen grenser som er f.eks hvor mange timer vi (som i meg og mitt ass.team) får tildelt, og noen planlegging må til rundt det, men utenom det er dette helt genialt. Og det er noen mennesker som faktisk ikke ser det på denne måten. Faktisk. Noen ser faktisk ikke at denne ordningen hjelper de som trenger nettopp denne ordningen til å leve et liv de selv vil, til de 100%.

Uten BPA hadde jeg ikke fått kommet meg ut og vært sosial, noe alle mennesker trenger. Uten BPA hadde jeg aldri fått endelig vært middagsvert og bli kjent med nye venner over en middag. Uten BPA hadde jeg nok aldri fått vokse og formet meg selv som den personen jeg vil være, uten andre som forteller meg hvordan de mener jeg skal være. Og det bare pga jeg trenger hjelp som voksen? Hvis noen hadde kommet inn her og begynt og prøvd å planlegge hverdagen min for meg, hadde de nok blitt skremt og løpt fort ut igjen 🙂 Uten BPA hadde jeg ikke fått mulighet til å rett og slett gå på trynet og lære av mine egne feil 🙂 Med BPA har jeg fått lov til å vokse, finne ut av hvem jeg er på egen hånd og forme mine egne meninger. Og det er jeg så utrolig takknemlig for i dag. Og for at jeg aldi gir meg selv opp. Jeg tørr ikke å tenke på hvor jeg hadde vært hvis ikke jeg hadde hatt denne ordningen, jeg hadde nok sikkert ikke sittet alene, trygg i en leilighet i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s