La meg få være en ressurs!

Jeg heter Martine. Jeg har cerebral parese i den form beina mine går innover skeivt så jeg må bruke staver for å holde meg oppreist og for å klare å bevege beina mine fremover. For hvert et løft foten min tar føles det ut som om den er blytung. Jeg bruker 70 % mer energi på alt jeg gjør og på en times gåtur der noen andre ville brukt tjue minutter, bruker jeg en time. Det gjør meg ingenting, jeg har akseptert livet mitt, men nå er jeg lei av å ikke få leve det. Jeg er lei av å ha nesten nok energi til å studere, nesten nok energi til husarbeid, men ikke nok energi til å ha et rikt sosialt liv! Hele mitt liv har jeg kompensert, og jeg har hørt at med viljestyrke og pågangsmot klarer du alt mulig. Men hva skjer når din vilje er større enn hva din kropp makter å bære?

Tenk deg at du kjører bil og girstangen har gått i vranglås i femte gir. Ikke optimalt, men det går. Vel, sånn fungerer kroppen min. Giret står fast i femte gir. Jeg kjenner at jeg har nådd bristepunktet. Nå er det nok. Jeg trenger hjelp. Problemet er bare at mitt bistandsbehov ikke er stort nok til å få hjelp til å gjøre hverdagen min overkommelig. Du skulle tro at hvis du har et lite behov for hjelp, er det enklere å få den hjelpen du trenger, men slik er det ironisk nok ikke. Hvis hjelpebehovet mitt hadde vært større, hadde jeg hatt en lovfestet rettighet til å få assistanse for å gjøre hverdagen enklere. Men behovet er ikke stort nok. Jeg får ikke hjelp. Jeg må leve som om behovet er ikke-eksisterende. Ta meg sammen. Stå på. Behovet for hjelp er kanskje lite, men det er der. Jeg må økonomisere min energi for å komme meg igjennom hverdagen. Jeg har ikke frihet til å leve det livet jeg ønsker. Et aktivt liv. Men jeg orker ikke. Hvis jeg hadde fått litt hjelp, kunne jeg i større grad tatt vare på helsen min. Jeg kunne nyttiggjort de ressursene jeg vet at jeg har. Jeg kunne hatt mulighet til å bidra i samfunnet istedenfor å få følelsen av å være en byrde. Et nytteløst menneske. Hvem vil vel være det? Ikke jeg.

La meg få leve det livet jeg ønsker. La meg få overskudd til å bidra i samfunnet. La meg få være en ressurs. Jeg trenger bare litt hjelp.

IMG_6779

Martine Eliasson (25), nestleder i NHFU Trøndelag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s