Månedlige arkiver: juni 2016

Hvordan få den perfekte bikinikroppen?

I disse sommertider deler vi et innlegg fra prosjektet «Hva har du under klærne«, startet av vår Salamatu Kamara:

Nå som det er sol og fryktelig varmt ute, håper jeg alle har gjort klar sommer/bikinikroppen. Om du lurer på hvordan en bikinikropp ser ut og ønsker å oppnå den mest perfekte bikinikroppen, følg disse enkle trinnene:

1. Finn en bikini
2. Finn en kropp
3. Ta på deg bikinien!

Sex og samliv

Dette innlegget er republisert fra nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (Aktiv Ung). Du finner siden, her.

Alle har rett til en god og trygg seksualitet. Seksuell nytelse og seksuell funksjon kan påvirkes noe av en funksjonsnedsettelse. Prat om seksualitet og søk kunnskap slik at funksjonsnedsettelsen ikke blir til hinder for et godt seksualliv!

Seksuelle spørsmål er like naturlige å ha for alle. Alle trenger kunnskap for å få en god og trygg seksualitet. Ut fra de livene vi har levd har vi alle våre erfaringer, kunnskaper, holdninger og moral. Seksualiteten kan ha stor eller liten plass, avhengig av alder og livssituasjon, og avhengig av hvilke valg vi har tatt. Spørsmålene kan være få eller mange. Vi har frihet til å bestemme hvordan vi vil forholde oss til – og leve ut vår seksualitet.

Mange finner en kjæreste eller en seksualpartner. Noen velger å ikke dele seksualiteten sin med andre.

Det viktigste er at du blir tilfreds selv. Det finnes ingen fasit du må følge, enten du lever med eller uten funksjonsnedsettelse, med eller uten en partner. 

Søk kunnskap! Om du er usikker er det viktig å søke kunnskap og gode svar. Kunnskap og mot til å snakke om seksualitet og funksjonsnedsettelse kan noen ganger være dårlig i helsevesenet, men mange har også bra med kunnskap. Du kan kontakte Helsestasjon for ungdom for råd og veiledning, men om du syns det er vanskelig å snakke med noen ansikt til ansikt kan du kontakte tjenesten Klara Klok. Her er ingen spørsmål for dumme eller for flaue.

For noen vil det være behov for seksualtekniske hjelpemidler. Dette kan legen din rekvirere på et eget skjema fra NAV. Du kan få hjelp til veiledning, utprøving og rekvisisjon på sykehusavdelinger med spesialister i gynekologi, urologi og nevrologi. Du kan også få hjelp hos privatpraktiserende spesialister med tilsvarende kompetanse. Fastlegen kan også rekvirere. Rekvisisjonen blir sendt direkte til leverandøren av hjelpemidlet.

Kunnskapsbanken har en god side med omfattende litteraturforslag på temaet seksualitet, samliv og hjelpemidler, så her vil du kunne finn svar på mange spørsmål.

Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS) er er et landsdekkende nettverk for fagpersoner som arbeider med seksualitet. Nettverket er en viktig ressurs i kunnskapsformidling og utvikling av tilrettelagt informasjons- og undervisningsmateriell. NFSS arrangerer konferanser, kurs, og foredrag.Du finner mye nyttig informasjon om sex og samliv for personer med nedsatt funksjonsevne på NFSS sine hjemmesider.

Blant annet finner du denne informative oversikten over ulik litteratur som tar for seg temaet seksualitet og samliv – på vei til å bli voksen. 

#ikkegreit

– Det er ikke greit at vi utestenges fra butikker og utesteder fordi vi ikke kommer inn. Snur vi i døra og bare tenker at vi får gå en annen plass, endrer det ikke noe. Funksjonshemmede må tørre å ta litt større plass, snakke om ting og si hvordan ting føles, sier Marianne Knudsen.

For en stund tilbake lagde Marianne Knudsen denne filmen om utestengelse, og det ble også skrevet et innlegg om filmen i Handikapnytt. Fortsatt like aktuelt:

 

 

Kjære NAV, ikke ta fra meg rullestolen

Jeg husker godt da jeg kom til Norge, og det er det mange grunner til. Mye ble vanskeligere for meg og familien i starten, med det aller viktigste ble enklere; å få hjelp med skaden min. Norge betydde slutten på permanent innlagt kateter og endeløse dager i sengen min. For jeg hadde nemlig ikke rullestol i Egypt. Det er selvfølgelig aldri noe som kan erstatte beina mine 100%, men jeg lærte fort at rullestolen er det nærmeste alternativet. Så med rullestolen forandret livet mitt seg fra å ligge rolig i en seng til å kunne begynne å leve igjen…

Det er umulig å beskrive hva rullestolen min betyr for meg. Uten den er ikke jeg meg! Det er «bonusbeina» mine. Jeg er avhengig av den, samme hva jeg skal. Og da tenker du kanskje; rullestol er rullestol! Og leverandør er leverandør. Men NEI! Det er det ikke! På lik linje som at funksjonsfriske sier at sko ikke er sko! Alle har sine favoritter ut fra ønsker og behov…

Det er dessverre ikke like enkelt å få ny rullestol som det er å få nye sko. Det krever mye tilpasning og den minste lille justering kan bety så utrolig mye. Det som fungerer for meg, fungerer mest sannsynlig ikke for en annen rullestolbruker. Det betyr at det er viktig med variasjon og mangfold av valgmuligheter. For tenk deg om skobutikken bare kunne tilby deg et par forskjellige sko. Eller bestemmer seg for at det skomerket som passer deg best ikke skal være lov å tilby lengre?

For det er akkurat den følelsen jeg sitter med når jeg leser denne saken på handikapnytt.no

Noen har tatt en avgjørelse på at jeg og mange andre som trenger det ikke skal få bruke blant annet Panthera sine rullestoler lengre. NAV har vurdert at de ikke lever opp til kravene de har!

Jeg håper virkelig NAV har snakket med samtlige brukere av både Panthera og de andre rullestolforhandlerne de mener ikke lever opp til kravene.

Men hvilke krav er det?
Hvem andre er bedre til å avgjøre at en type rullestol er bedre enn en annen, enn brukeren selv? Det er ikke noe som kan generaliseres for alle rullestolbrukere. Og samme hvor god en annen rullestol er, så behøver det ikke passe for meg.

Det koker ned til økonomi, som det alltid gjør.

For meg er det utrolig trist å tenke på at jeg tilstadighet er kun et regnestykke som staten alltid vil endre sluttsummen på.

Jeg trenger min Panthera og noen andre trenger garantert de andre valgene NAV har bestemt at ikke oppfyller deres krav lengre.

Så kjære NAV; Jeg mistet muligheten til gå på mine egne bein, ikke la deres krav og bestemmelser ta fra meg valgmulighetene jeg har til «bonusbeina» mine i dag.Ny rullestol og nye leverandører er kanskje bare et regnestykke med «bedre» tall over likhetstegnet, nye søknadspapirer og nye navn for dere.

Men det er mitt liv og min hverdag det går utover. La valgene være der så jeg kan leve det beste livet jeg kan, i den rullestolen som lever opp til mine krav, ønsker og bestemmelser!!


Innlegget er skrevet av Kissinger Deng, og ble først publisert på hans egen blogg. Lenken dit finner du her.

«For meg handler BPA om friheten til å leve, ikke bare eksistere».

Sist helg var det en samling i NHFU Sørvest hvor vi så filmen til NHFU Trøndelag om Brukerstyrt Assistanse. Skapte masse debatt og diskusjon om hvordan situasjonen er i Rogaland og Hordaland:

– Mange får for lite timer, og mange får avslag.
– Vanskelig å få assistanse når man har «lite» assistansebehov.
– Kommunen ser ikke hele mennesket.
– BPA går på bekostning av andre ordninger og mottatt.

NHFU Sørvest er et lokallag i NHFU som arrangerer aktiviteter for folk som bor i Rogaland og Hordaland. Om du er interessert i å bli med eller vite mer kan du ta kontakt med Anette på anette.t@live.com eller følge laget på facebooksiden deres. NHFU Sørvest arrangerer blant annet Funkisdagen og storbyweekend, her kan du lese mer om dette.

Du kan også lese mer om BPA her.

Besøk fra Palestina

«We work against discrimination in Norway. Unfortunately there is still discrimination against disabled in our country,» sa Ida Hauge Dignes under workshop med samarbeidsorganisasjon vår fra Palestina. (I følge dem er Ida vår nye statminister, så watch out Erna Solberg!

«Vi bruker kultur for å påvirke», spennende å høre om hvordan det jobbes for å fremme rettighetene til funksjonhemmede i en ekstremt presset situasjon i Palestina.

Ungdommen fra NHFU Øst stilte opp!

Jørgen fortalte litt om hva som skjer i Norges Handikapforbund Oslo.

Et helvete av en BPA konsesjon

For litt over en måned siden lyste Oslo kommune ut en BPA konsesjon som ville ha lagt betydelige begrensninger på bevegelsesfriheten til funksjonshemmede. Heldigvis ble denne stoppet, etter hard jobbing av en stor gjeng tillitsvalgte i NHFU og NHF. Jeg satt hele pinsen og store deler av 17. Mai å jobbet med en mail aksjon som gikk ut til en god del av politikeren i bystyret i Oslo. Funksjonshemmede ville i realiteten fått en meldeplikt hvis de skulle tatt med seg assistenten sin ut av Oslo kommune i mer enn 3 døgn. Denne konsesjonen hadde gått under radaren til brukerorganisasjonene og politikerne.

Dette med meldeplikt er noe som skjer i flere og flere kommuner i Norge et par av disse kommunene er  Drammen, Bærum, Bergen pluss mange flere. I Vestfold får ikke funksjonshemmede en gang ta med seg assistentene sine ut av landet. Da må de dekke lønnen til assistentene selv, i tillegg til alle utgifter som reise og overnatting.

Dette kontrollregimet som funksjonshemmede lever under gjør meg utrolig frustrert, sint og ikke minst trist. Det virker som om vi er annenrangs samfunnsmedlemmer, som ikke er like mye verdt. Norge brukte nesten 7 år på å ratifisere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge har ingen planer om å ratifisere tilleggsprotokollen og konvensjonen er ikke tatt inn i eksisterende lovverk. Dette er menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og jeg syntes det sier mye om politikeren i Norge, når de ikke vil ratifisere tilleggsprotokollen.

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg ønsker å leve et fullverdig liv. Det handler om mine muligheter til utdanning, jobb, frivillig arbeid og den generelle muligheten til deltagelse i samfunnet. For meg SKRIKER artikkel 19 i konvensjonen muligheten til deltagelse!

Artikkel 19: Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:

  1. a)  at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,
  2. b)  at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering,
  3. c)  at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov.

For meg er BPA et av de viktigste verktøyene Norge har for å kunne få funksjonshemmede inkludert i samfunnet. Så jeg lurer virkelig på hvorfor dette likestillingsverktøyet blir bygd ned!

Takket være den hard jobbingen i Oslo ble BPA konsesjonen trukket og brukerorganisasjonene blir nå hørt. Jeg håper bare innspillene våres lyser gjennom i den nye konsesjonen som skal komme over sommeren, og at politikeren er våkne. At sist, men ikke minst at politikerene tenker på behovene til funksjonshemmede og ikke bare kommuneøkonomien.

byvaapenet-retinaKommunevåpenet til Oslo kommune

 

 

 

 

 

 

 

Innlegget er skrevet av Henriette Nielsen, nestleder i NHFU. Blogginnlegget ble først trykket på hennes egen blogg, den kan du gjerne ta en titt på, du finner lenken her.

Vi trenger din mening!

Handikapforbundet jobber med å stake ut retningen for framtiden. Vi ønsker å vite hva som er viktig for deg som er berørt av hva vi gjør. Fortell oss hva du mener!

I fjor bestemte Handikapforbundets landsmøte seg for å gjøre en grundig vurdering av hva slags organisasjon Handikapforbundet skal være i framtiden, fra 2017 til 2030. Nå jobber vi med å finne ut hvilke saker og hva slags arbeid vi skal prioritere framover.

Vi vil gjerne få innsikt i hva som er viktig for DEG som enten er medlem, har vært medlem, vurderer å bli medlem eller på en eller annen annen måte interesserer deg for det vi gjør.

Derfor har vi laget en spørreundersøkelse som vi håper du vil svare på. Du finner den her.

Besvarelsen er anonym og kan ikke spores tilbake til deg.

Svarfristen er 1. juli.  Tusen takk for at du bidrar!

Les mer om strategi – og utviklingsprosessen på våre hjemmesider, her.

Tale til stolthetsparaden

Det er tidlig på 1900-tallet. Jeg kan høre ordene krøpling og vanføre rusle i takt med bladene om høsten. Alle tiltak for krøplingene var underlagt vanføre omsorgen, som dreide seg om medisinsk behandling. Funksjonshemmede hadde få rettigheter. Flere vanførehjem, der funksjonshemmede kunne leve og bo, ble opprettet. I 1920-årene vokste det fram et nettverk av lag og foreninger i Norge. De fleste var religiøse og ivret etter å drive veldedighet.

Hvor var ivret etter verdigheten?

I etterkrigstiden økte antallet funksjonshemmede i Norge. Dels skyldtes dette et stort antall krigsskadde. Den fjerne tanken om at funksjonshemmede også var mennesker slo dem vel kanskje når det gjaldt de som kjempet for landet deres?

Norges Vanføre lag vokste som aldri før.  Fokuset var sterkt når det kom til hjelpearbeidet for de vanføre. Kvinneforeninger og syklubber ivret etter strikk og sy til de hjelpetrengende. Det var slutten av 50-tallet, mange funksjonshemmede begynt å protestere mot den offer rollen de ble gitt. Vi ville kjempe for å være likeverdig med andre borgere. Vi villa ikke møt barmhjertighet, vi villa møt respekt. Vi ville ikke lengere være gjemt og glemt på vanføre hjem, vi ville være stolt, sterk og synlig og ikke minst så ville vi ikke møte damer med ullsokker og fløte karameller, vi ville kjempe for rettferdighet.

Jeg er så stolt over å stå her i dag, det her er landet der kamprop har blitt ropt i alle tiår, det er her funksjonshemmede bindet seg fast til trikken for å få være med. Det er her vi har fått gjennomslag for å ha blitt det mest likestilte landet i verden, men det er også her vi har en kamper igjen å føre.

I dag vil jeg vi skal ære pådriverne for diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og at det ble et krav om at funksjonshemmede skulle få delta i form av UU.  Jeg vil vi skal minnes de som turte å være stolt av seg selv som annerledes. Jeg vil vi skal se opp til de som hadde styrke til å møte samfunnet og fortsatt identifisere som mer en krøpling, mer enn en byrde, i håpet om å utgjør en forskjell! Jeg vil aldri at vi skal glemme at fordi at noen har brølt på stand, vært synlige i parader og vært engasjerte og sinte over urettferdighet har vi våre muligheter i dag.

I 2015 fikk funksjonshemmede med store bistandsbehov rett til ordningen brukerstyrt personlig assistanse.  Starten på et liv som aktiv og selvstendig på lik linje som alle andre borgere. En drøm starter med en drømmer, en tanke starter ved et håp og en forandring starte ved en handling

 I dag er det vi som står i våre forfedres spor.

La oss starte med å oppfordre hverandre til å se oss selv i speilet og vite hvor heldig vi egentlig er. Du har fått muligheten til å være annerledes! Du har muligheten til å vise at du har styrken til å kjempe deg igjennom kamper,  mange har vanskeligheter med å forstå og fortsatt skinne, fordi du er du og kanskje akkurat det er nok for å gjøre for forskjell,

La oss gå sammen om å endre samfunnets perspektiv på funksjonshemmede. Nei, du kan ikke lese deg til eller spørre en spesialist hvordan vi som er funksjonshemmet har det!

Bruk din situasjon og engasjement til det beste for andre og elsk deg selv for den som du er!

Jeg er hun jenta som gikk ut i media med at jeg «ikke var hemma» og kunne gjøre akkurat det samme som «alle andre» Nå står jeg her den dag i dag og jeg har lært. Lært at det er mye jeg ikke kan gjøre, men i enkelte sammenhenger kan jeg også gjøre mere.

Hvorfor er vi her egentlig i dag? Er vi her for å møte våre venner og i tog slik som på 17 mai? Er vi her for å sole oss? Eller se litt av tigerstaden?

Nei!

Det er tidlig på 2000 tallet, jeg hører ordet hemma og bruker gi gjenlyd i bølgene om sommeren. Alle tiltak for brukerne var underlagt kommunene, vedtakene om BPA ble grunnlagt på bakgrunn av medisinske behov. Funksjonshemmedes rettigheter arter seg i den form av mennesker som må velge mellom å gå på do eller spise middag. Flere institusjoner, der funksjonshemmede kunne leve og bo ble opprettet. Det vokste fram et nettverk av spesialtjenester og spesialgrupper i skolen. Samfunnet ivret etter å spar penger på vegne av «det beste for brukerne»

I dagens samfunn er det godtatt at unge mennesker må velge mellom å ta utdanning eller å  komme seg ut av huset på ettermiddagen. I dagens samfunn får politikere applaus for å kutte pengene som skal gå til BPA for å bygge nye institusjoner! 3 av 10 funksjonshemmede blir plassert i spesialgrupper. Vi er mennesker som kan utgjøre en forskjell med vår kunnskap og våre ressurser, men i stedet blir mange av oss plassert i egne grupper der vi lærer hvor Norge ligger på kartet i tiende klasse! Hvorfor er det godtatt å ta fra mennesker muligheten til å utdanne seg kun fordi de har en funksjonsnedsettelse?

Vi er her i dag for å ta valget om å faktisk gjøre noe med det

Vi er her for å kjempe, vi er her for å kjempe for at menneskeverd skal komme foran økonomi, vi skal kjempe for å få bort trapper, fordi vil at det skal være 100% deltagelse i stedet for 100% design, vi skal kjempe for å få reise, kjempe for å få lære, kjempe for å få erfare, kjempe for hverandre og kjempe for oss selv!

Nå er det slutt på at det å være annerledes skal være tabulagt, nå er det slutt på å ta bakveien inn.  I dag er vi stolt, sterk og synlig!

En drøm starter med en drømmer, en tanke starter ved et håp og en forandring starte ved en handling

I dag skape vi fremtidens spor.

Takk.

Innlegget er skrevet av Marianne Knudsen (16). Du kan se talen «live» nedenfor: