Månedlige arkiver: september 2016

Jeg er rullestolbruker. Jeg blir sett på som invalid, og ikke minst som hemmet

Jeg ser meg rundt. Jeg kan se bladene ruske i vinden, jeg kan se køer med biler, travle mennesker og fulle busser. Alt er som en vanlig morgen, slik er de fleste morgener for alle, men jeg ser en ting som de fleste andre ikke ser.

Jeg ser blikk, blikk som borer seg inn i meg, blikk som forteller meg at jeg ikke er bra nok, blikk som forteller at jeg er noe annerledes, noe som ikke passer inn.

Jeg opplever å ikke få komme inn, jeg opplever å ikke bli tatt på alvor og jeg opplever å bli satt i bås.

Jeg er en rullestolbruker. Jeg blir sett på som en bruker, som en invalid og ikke minst som hemmet.

Gina Krog, forkjemper for stemmerett, likestilling og de samme mulighetene for kvinner som menn, hun var høvdingen i norsk kvinnebevegelse.

Nelson Mandela var forkjemper for likestilling og verdighet for alle mennesker uansett rase. Ingen forskjellig skole, busser og behandling, han ville forene menneskene og at vi skulle se verdigheten i hverandre.

Jeg heter Marianne Knudsen, og jeg er en forkjemper for funksjonshemmede.

I dag er det store skiller mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske. Dette er skiller som skaper forstillinger om at funksjonshemmede er noe egenartet, egne grupper med mennesker.

 

Det starter tidlig med barn som mister muligheten til å gå på vanlig skole fordi de blir plassert i spesialskoler for «slike» som dem. Det gjør meg så trist at oppegående barn med ambisjoner, drømmer og ressurser mister muligheten sin til å bli det de ønsker. I dag er får tre av ti funksjonshemmede barn irrelevant undervisning og de møter en stengt dør på 80 prosent av skolene i Norge, kun fordi de er funksjonshemmet.

Jeg blir så trist over at de blir en del av et system som glemmer at de barn.

Når jeg tar bussen er det bare én rullestolplass, noe som gjør at jeg ofte ikke får være med. Det er også hverdagskost at mannen på bussen ikke stopper eller lyver om at det er fullt. Ingen sier noe. Ingen tør. Det samme gjelder på offentlige steder som kino, teater osv. Det gjør at jeg føler meg som en byrde.

Jeg blir så trist over at funksjonshemmede må finne en annen type transport, dra en annen plass enn på teateret og ofte ta bakveien inn.

I hele min oppvekst har mitt andre navn vært bruker. Jeg har alltid oppholdt meg på institusjon i flere dager i måneden med psykisk utviklingshemmede på grunn av mangel nok timer med assistanse hjemme. Dette handler om min verdighet, penger og makt. I slike institusjoner blir funksjonshemmede isolert fra resten av samfunnet og plassert i grupper.

Jeg blir så trist når systemet sitter med makten til funksjonshemmedes liv i deres hender og misbruker den fordi de «vet» at det er det beste for slike.

På fredag var jeg sammen med ei god venninne av meg som heter Tamarin. Tamarin har cerebral parese (CP), akkurat som meg. Hun har spasmer i kroppen sin som gjør at hun får ufrivillige bevegelser. På trikken fredag kveld var det to menn som begynte å le av henne, hun ignorerte det fordi hun er vant til det.

Da hun skulle gå av bussen, bøyde han ene seg fram og spyttet henne i ansiktet.

Gjorde dere det fordi hun en del av gruppen?

Fordi hun har CP? Og derfor er det greit å spytte på henne? Det gjør meg ikke bare trist, dette gjør meg sint!

Nå skal disse skillene brytes ned. Nå er det slutt på å bli plassert i forskjellige skoler og forskjellige busser. Nå er det slutt på å ikke få komme inn. Nå er det slutt på å bli kalt bruker, nå vil jeg bli kalt ressurs!

Kjære Tamarin, jeg vet du følte deg uverdig. Jeg vet du følte deg skitten.

Du er ikke alene Tamarin, Hold hodet hevet, du er verdig!

Jeg kommer ikke til å gi meg før hatytringer, diskriminering og sinnet jeg har inni meg, erstattes med likeverd.

Skrevet av: Marianne Knudsen, nestleder i NHFU.

Reklamer

Nytt prosjekt i Oslo: Hjelp til selvhjelp!

Tekst og foto: Ida Freng

Oslo-kontoret vokser! Tidligere tillitsvalgt Elisabeth Wilhelmsen åpner kontordøra for medlemmer som trenger «hjelp til selvhjelp» i sin nye stilling som prosjektkoordinator for medlemspleie.

Nytt prosjekt: Hjelp til selvhjelp!Elisabeth Wilhelmsen, prosjektkoordinator medlemspleie.

Opprinnelig hadde hun sitt eget firma «Søknadshjelperen», der hun tilbød den samme bistanden som nå heller vil komme medlemmer i NHF Oslo til gode.

 Jeg fant fort ut at jeg ikke er noen «selgertype», men mer en idealist. Da var det flott at tjenesten kunne legges inn som et prosjekt under Oslo-kontoret, sier Wilhelmsen.

At hun valgte NHF Oslo da hun startet arbeidet med å få ideen inn i en organisasjon fremfor som kommersielt selskap var ingen tilfeldighet.

 Jeg opplever NHF som en organisasjon som er lite diagnoserettet, og mer sitasjons- og samfunnsorientert. Det var viktig for meg.

Målet nå er å hjelpe gamle og nye medlemmer i organisasjonen med søknader, klager og andre problemstillinger de har i forhold til hva de kan ha krav på, og tjenestetilbudet generelt. Wilhelmsen er imidlertid krystallklar på at hun kun yter bistand, hun kan ikke opptre som fullmektig eller liknende.

Det skal være hjelp til selvhjelp. Jeg kan bli med i møter som støtte, eller hjelpe til med søknader og klager, eksemplifiserer hun.

Med en bakgrunn som sosionom, med et årsstudium i juss i tillegg, har hun god oversikt. Hun er selv rullestolbruker, og har erfaring fra begge sider av bordet.

Jeg skrev bacheloroppgaven min om råd og veiledningsplikten i det offentlige. Jeg erfarer at det mange steder ikke blir oppfylt i praksis. Da trenger vi prosjekter som «hjelp til selvhjelp», understreker hun.

Wilhelmsen har flere år bak seg som tillitsvalgt i Norges Handikapforbund, og har i anledning den nye stillingen som prosjektkoordinator fått permisjon fra vervene hun har i både region- og sentralstyret.

Jeg trives godt som tillitsvalgt, men da jeg fikk muligheten til å jobbe med det jeg liker, og som jeg opplever som meningsfylt i tillegg til at jeg kan hjelpe andre i organisasjonen- da var ikke valget vanskelig! Det er viktig for meg å ha en jobb, sier Wilhelmsen.

Det er ikke bare medlemspleie og hjelp til selvhjelp hun skal fylle 50%-stillingen med. Som prosjektkoordinator skal hun også veilede likepersonene som svarer på SAFF-linja, samt drive med inkluderingstiltak, for å sikre at NHF Oslo tar imot medlemmer med minoritetsbakgrunn på en god måte.

Jeg har tatt imot flere henvendelser allerede. Flere av dem dreier seg om BPA, det er et utfordrende felt for mange, illustrerer hun.

Hvordan få hjelp til selvhjelp?

Prosjektkoordinator for medlemspleie og «hjelp til selvhjelp» Elisabeth Wilhelmsen har kontortid mandag, onsdag og fredag fra klokken 09-15. For å avtale møte vennligst ring på telefon 476 20 535, eller ta kontakt på epost elisabeth.wilhelmsen@nhf.no. Wilhelmsen har kontorplass i NHF Oslos lokaler i Folke Bernadottesvei 2 på Kringsjå. Konsultasjoner kan også gjøres via telefon eller epost. Man må være medlem i NHF Oslo for å benytte seg av tjenesten.

«Vi vil rett og slett ikke ha deg»

«Vi snakker heller ikke om at Norge ikke vil ta i mot funksjonshemmede flyktninger, som en større andel av Europa heller ikke vil. Og da tenker jeg: Hva for et sorteringssamfunn er det vi blir, når man ikke kan komme til Norge, verdens rikeste land, når man er funksjonshemma? Vi vil rett og slett ikke ha deg. Det er det vi sier og det synes jeg er utrolig trist». Klar tale fra Henriette Nielsen i paneldebatt på Oxlo-konferansen 2016 med teamet flyktninger og arbeid.

Vi svarer den berusede mannen: Ja, vi kan ha sex selv om vi sitter i rullestol.

IDA HAUGE DIGNES (20), STYREMEDLEM NORSK HANDIKAPFORBUNDS UNGDOM
PUBLISERT: 21.SEP.2016 21:15 på SID.

Seksualitet og funksjonsnedsettelse er ord vi sjeldent hører sammen.

Er dette fordi det ikke er behov å prate om denne tematikken? Har alle handikappede et så godt sexliv og god selvtillit at åpenhet ikke trengs, eller er rett og slett alle funksjonshemmede aseksuelle?

Det er jaggu på tide at vi får mer informasjon som kan fjerne stigmatiserende holdninger når det gjelder seksualitet og nedsatt funksjonsevne.

Baserer seg på fordommer

Spørsmålene som dukker opp på puben fra fremmede klokken to på natten, tilsier at kunnskapen er for knapp.

Vi informerer og svarer den berusede mannen: «Ja, vi kan ha sex selv om vi sitter i rullestol». Det er flaut å svare, men samtidig veldig viktig.

Da bryter vi kanskje ned noen fordommer som enkelte har overfor mennesker med en nedsatt funksjonsevne. Fordommer som sier at mennesker med et handicap har et dårligere eller et ikke-eksisterende sexliv.

Disse fordommene stemmer ikke alltid overens med virkeligheten, derfor må noen opplyse om realiteten.

Alle kan være sexy

I medier og reklamer ser vi mye kropp. Disse kroppene er gjerne idealiserte drømmekropper som svært ofte er umulig å oppnå.

Drømmekroppen blir det normale for noen, for den dukker opp overalt.

Men drømmekroppen er ikke det normale. Kropper er forskjellige og unike. Noen kropper er store, andre er små. Noen mangler en fot eller kanskje to. Noen kropper er stive. Og andre kropper har ikke funksjonsevne fra halsen og ned.

Tross ulike kropper kan alle være stolte av seg selv. Absolutt alle kan være sexy. Og alle kan ha et godt sexliv, selv med en annerledes kropp.

Begrensningene sitter i hodet og ikke i beina!

Vi ønsker informasjon, ufarliggjøring og vekk med rosa elefanter

Vi etterlyser mer informasjon fra helsepersonell om seksualitet ved funksjonsnedsettelse. Vi ønsker mer ufarliggjøring av et tabubelagt tema. Vi vil at de rosa elefantene skal tilintetgjøres og erstattes med aksept og informasjon.

Og vi vil starte i dag!

Hvor er dere festivaljunkier?

Vi er en gruppe produktdesignstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus som trenger din hjelp. Vi jobber med et prosjekt med hensikt å gjøre utendørs festivaler mer tilgjengelige for mennesker som bruker rullestol. Det er mye og både glede og irritere seg over på festival, og vi vil gjerne høre hvordan du opplever festivaler eventuelt hvorfor du lar være å dra. Vi håper du har tid til å hjelpe oss med å finne frem til gode løsninger for å gjøre festivallivet til festen det burde være!

For de som har mulighet og ønsker å bli intervjuet, bare ta kontakt via informasjonen under. Hvis ikke håper vi at dere har mulighet til å svare på den korte spørreundersøkelsen her: https://no.surveymonkey.com/r/DCPDDRN

Kontakt oss på:
e-post: piaeilin@gmail.com
mobil: 905 85 765

Takk!

Bli med på høstens ungdomssamling!

Den 15.- 16. oktober vil NHF Øst og NHFU ØST (Akershus og Østfold) invitere deg som er medlem hos oss til ungdomssamling på Quality hotell i Sarpsborg!

Dette er en ungdomssamling arrangert av ungdommer for våre medlemmer mellom 18 og 30 år. Samlingen varer fra 16.00 på lørdag til 16.00 på søndag og har tema; NHFU og sosiale medier. Vi vil blant annet lære mer om hvordan vi kan bruke media og sosiale medier til å fremme saker som er viktige for oss i NHFU, ha skrive-workshop og mye mer. I tillegg vil vi ha tid til å ha det hyggelig og bli litt kjent!

Påmeldingsfristen er 19. september. Spørsmål kan rettes til Gyda Nullmeyer på gyda.nullmeyer@nhf.no.

Vi gleder oss til å ta dere godt imot på samling og håper å se både gamle og nye ansikter- velkommen skal du være!

#mitthjelpemiddel

Vis oss ditt hjelpemiddel på Norges Handikapforbund sin nye Instagram-konto som heter Norges Handikapforbund (profilnavnet er handikapforbundet)!

Bruk  hashtaggen #mitthjelpemiddel OG tagg bildet/videoen med handikapforbundet.

Ved å gjøre dette får vi samla alle bildene/videoene deres på vår profil, vi får vist omverdenen at hjelpemidler er viktig, og samtidig gir dere med dette oss tillatelse til å bruke bildene/videoene deres i andre kanaler i kampen for å beholde hjelpemiddelordningen i Folketrygden.

De av dere som i tillegg skriver deres navn og postadresse under bildene deres får en liten påskjønnelse i posten. Del gjerne dette innlegget slik at vi får så mange bilder/videoer som mulig!

På forhånd tusen takk! Nedenfor kan du se kampanjevideoen «Hjelpemidler er essensielt»: