Månedlige arkiver: august 2017

Er Norge villige til å ta sitt ansvar?

Det et 9 millioner flyktninger med nedsatt funksjonsevne i verden. Likevel er det få som kommer til Norge. Har de ikke behov for å flykte hit? Hva om det er vi ikke lar dem få komme?

«Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse,» står det i menneskerettighetene artikkel 14. Dette gjelder selvsagt også mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hvorfor flykter ikke flere? De har utfordringer med å bevege seg, som gjør at de sjeldent klarer å flykte selv. Dette gjør dem til de mest sårbare.

Krig fører til at mange mennesker får varige skader. Noen kan ha blitt skadet av norske våpen, som konsekvens av at vi ikke krever sluttbrukererklæring fra land vi selger våpen til. Har vi ikke et ekstra ansvar for å hjelpe dem som har blitt skadet av våre våpen?

Regjeringen vil ikke prioritere å ta imot flyktninger som trenger medisinske bistand. Sannsynligvis fordi det både kreves ytterligere menneskelige ressurser og store økonomiske bevilger. De som trenger det mest, får altså ikke komme til Norge – til tross for at vi bor i et av verdens rikeste land. Kan det forventes at andre land tar sitt ansvar, når selv ikke Norge gjør det?

Det er best å hjelpe flyktninger i leirer i nærområder – mener noen politikere. Men mange av disse leirene byr på fryktelige og uverdige forhold. Dette går spesielt utover dem med nedsatt funksjonsevne. De kommer bakerst i en lang kø når det deles ut nødhjelp. Samme mulighet til å gå på skole får de heller ikke. Spesialundervisning som mange barn trenger, finnes sannsynligvis ikke. Hjelpemidler og profesjonell assistanse som både barn og voksne er avhengige av for å fungere i hverdagen, eksisterer i svært liten grad- om det finnes i hele tatt?

Er det da best å hjelpe flyktninger i nærområder – under slike forhold? Vi kan ikke sitte å se på lidelsen ute i verden og samtidig være oss selv nok. Vi må hjelpe flere flyktninger, og da spesielt de ekstra sårbare. Det handler om å fremme rettferdighet i en urettferdig verden, om å gi håp og muligheter i det håpløse. Det vil koste både økonomisk og menneskelige ressurser. Det vil kanskje til og med føre til at vi ikke kan få alt vi ønsker oss, slik som lavere bensinpriser og lavere skatter. Jeg tror at flyktninger vil berike og utfordre samfunnet – dersom de blir inkludert i fellesskapet. Er vi egentlig villige til det?

 
Nora 2Innlegget er skrevet av Nora Spitalen,
styremedlem NHFU Agder.

Nora er med i NHFU sitt internasjonale utvalg. Les mer om utvalget her og her.

Denne kronikken sto i Fedrelandsvennen 8 august.

 

Advertisements

Unge velgere kan avgjøre valget

Kjære unge velgere. Kjære stemmeberettigede. Kjære Norge. Til høsten er det valg! Til høsten skal vi løpe til stemmelokalene og gjøre vår plikt som borgere. Vi skal være engasjerte, tydelige og si i fra med stemmeseddelen vår! Og vi skal stemme og være stolte da vi beveger oss inn i lokalene. Demokrati er ikke en selvfølge. Og vi er så heldige som kan si i fra og stemme. For det er nettopp det vi gjør med stemmeseddelen, vi peker ut retningen vi ønsker landet skal gå i. Hver enkelt stemme er av stor betydning. Din stemme er av stor betydning!

Vi prater om politikk hver dag. Og ofte uten å tenke over at det faktisk er politikk. Rundt frokostbordet. Med venninnegjengen. På skolen og med besteforeldrene våres prater vi politikk. I hverdagslivet pakker vi politikk inn i dagligdagse samtaler. Politikk er skole, det er feminisme, globalt miljø og psykisk helse. Og en hel del mer. Politikk er hjertesakene våres, ja det vi virkelig brenner for! Tilgjengelige helsesøstre på skolen, bedre kollektivtransport og tegnspråk er hjertesaker som stadig dukker opp i samtale med min vennegjeng. Og da sitter vi gjerne henslengt i sofaen med sjokoladen bare en armlengdes avstand unna. Og øynene gløder like mye av oss når vi prater om tilgjengelige helsesøstre som når vi prater om den heite tinderflørten. Fordi det engasjerer oss skikkelig!

Andelen i alderen 18 til 21 er mindre synlige i stemmelokalene enn resten av befolkningen, dette må vi gjøre noe med! I år skal ungdommen gjøre en forskjell! For uansett bakgrunn har alle norske statsborgere stemmerett! Og vi har hemmelig valg. Dette privilegium kan vi ikke ta for gitt. Vi må vise at vi ungdommen også bryr oss om framtida vår. For det er vi som skal bære framtida, er det ikke?

Her kommer tre råd fra meg fram mot valget:
1. Engasjer deg! La deg bli provosert av urettferdighet. Opprømt og glad når verden smiler. Og aldri, og da mener jeg aldri slutt og kjemp for det du brenner for!
2. Engasjer deg i felleskap med andre! Ditt engasjement smitter. Og ikke vær redd for å være uenige i lag med venner. Det er sunt å ikke alltid være enige. Flere perspektiver og vinkler styrker dessuten refleksjonen vår.
3. Og husk å stem. Sett mobilen på alarm. Våkne opp til en av de viktigste dager i livet ditt og gjør deg klar til å være med på å påvirke valget. Til valglokalet kan du komme som du er.. Oppmuntre lærerne dine til å lære klassen om partiprogram og valgkampsakene til de ulike partiene. Er kanskje valgkampsaken til ett parti forenelig med din hjertesak? Og hvis du føler du ikke har nok kunnskap til å ta et valg – stem da heller blankt. En blank stemme er ikke en stemme forgjeves. Det er en stemme for demokratiet.

Ha et godt valg! Og du? Husk at akkurat din stemme kan påvirke valget!

idaStem for friheten vår! Stem for demokratiet vårt! Stem for deg selv og stem for framtida vår som er rett rundt hjørnet!

Innlegget er skrevet av Ida Hauge Dignes, nestleder i NHFU Oslo