Stadig fastklemt i komfortsonens klør!

Mennesker er et flokkdyr og det vil naturlig henvende seg til andre for å søke trygghet. Denne tryggheten gir oss rom til å utvikle oss selv. Skape relasjoner, bli kjent med nye mennesker, utveksle erfaring og sist, men ikke minst få nye venner og dele livets gleder og sorger med!

Men som funkis har man ofte opplevd å bli utestengt fra denne sosiale flokken, og dette på bakgrunn av at vi avviker fra den normative såkalte normalen. Vi har opplevd utfrysing, å bli tilsidesatt, samt umyndiggjøring på det groveste. Samfunnet sender oss en ignorant mine, samt et uvitende blikk og sier: «du er ikke som oss og derfor får du ikke bli med inn i livets store selskap». Vi blir videre vist varme og sympati, men ikke nestekjærlighet og resepkt. I mange år kjemper mange av oss for å motbevise dette indoktrinerte og pasifiserende bilde av det å være en funkis. Vi kjemper med nebb og klør, mens hjertene til våre nære og kjære blør; hvorfor får ikke disse vakre menneskene vandre inn i «det gode selskap sin dør?»

Noen ganger kjennes kampen endeløs og man blir derfor helt maktesløs! Man blir desperat og tror at man, helt alene i denne verden bor! Man famler i blinde og blir kanskje oppslukt av sorg eller sinne.? Man blir eldre og tror at denne smerten skal forsvinne og at omgivelsene omsider skal vise en større grad av forståelse og la fordommene sine forsvinne. Dette skjer ofte, men ikke alltid. Men etterhvert som man blir eldre, lærer man å erkjenne livets faktum og oppsøke miljøer som man har noe til felles med. Dermed blir sorgen som mange av oss kan erindre litt mindre, men den vil aldri forsvinne.

Kjære med-funkiser; er det mange av dere som kan kjenne seg igjen i dette? Er det mange som er følt seg aleine og kanskje litt ensom og forlatt? Kanskje du følte at ingen var som deg og at du ikke klarte å passe inn? Ta det med ro, kjære venn; du er ikke aleine! Vi har alle på et tidspunkt i livet følt det samme som deg!

Kjære følgesvenn, det er nok nå! La oss på barrikadene sammen stå! Rope til vi er både gule og blå; for rettferdigheten og likeverdet må vinne, men da må vi alle gi slipp på vårt barnslige sinne! Ikke gjem deg bak din stol eller bak et dårlig minne, men unn dine med-funkiser å vinne. Elsk din neste og kast dine fordommer på dør og tre ut av konfortsonens klør!

likeperson

Sammen skal vi er gå inn i fremtiden! 💪❤️

Beste hilsen likepersonteamet i NHFU.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s