Månedlige arkiver: desember 2018

Vår internasjonale likestillingskamp

Denne høsten startet NHFU opp utvekslingsprogrammet, «en inkluderende skole», sammen søsterorganisasjonen vår, FEDOMA, i Malawi. Fire deltakere deltar på utvekslingen, to fra NHFU og to fra FEDOMA. De bor og jobber sammen frem til jul. Første del av utvekslingen foregikk i Trondheim, mens andre del foregår i disse dager i Malawi.

I både Norge og Malawi ekskluderes funksjonshemmede barn fra å ta del i utdanning på lik linje med alle andre. Hele 80 % av norske grunnskoler er ikke tilgjengelige, 44% av undervisningen som funksjonshemmede får gis av ufaglærte assistenter, og mange elever får heller ikke gå på sin nærskole. I Malawi er det kun 10 % av alle funksjonshemmede barn i skolealder som går på skole, og kun 2 av 5 skoler har noenlunde tilgjengelige skolebygg. Dette er det deltakerne jobber med for å endre med et ønske om å skape en inkluderende skole.

Jeg, prosjektkoordinator for utvekslingen, var med de norske deltakerne i deres to første uker i Malawi. Den første uken gikk med på innlosjere deltakerne i den Malawiske kulturen, og å bli kjent med FEDOMA. Vi fikk møte topplederen i FEDOMA som ønsket oss velkommen til Malawi – The warm heart of Africa. Malawi innfrir virkelig dette navnet.  Ikke på grunn av den varme temperaturen, men det varme møtet med de flinke og engasjerte menneskene som bor der.

Allerede i løpet av den første uken, ble vi også invitert til å være med på et direktesendt debattprogram i nasjonal TV-sending. Dette var en stor opplevelse. Jeg fikk inntrykk av at den malawiske TV-stasjonen kjenner godt til FEDOMA og deres arbeid for funksjonshemmede. Det var fint å oppleve, samtidig er det noe norske medier kan se opp til og lære av.

I vår andre uke av oppholde dro vi på to skolebesøk. Vi hadde møte med både med skoleledelsen og foreldrekomiteene i skoledistriktet. I disse møtene fikk vi innblikk i noe av grunnen til hvorfor det er så få barn med funksjonsnedsettelse som går på skole. Malawi har ikke det samme hjelpemiddelsystemet som Norge. Det er faktisk mange som ikke har tilgang på hjelpemidler i det hele tatt. Hvis barnet ikke har hjelpemiddel, hvordan skal det kunne gå på skole og ta del i samfunnet?

Tilgang på lærere er også en stor utfordring. På en skole vi besøkte var det nesten 3000 elever fordelt på 38 lærere. Når man har så få lærere på en skole, hvordan skal lærerne klare å se og inkludere alle elevene? Da er det kanskje lett å glemme elever med funksjonsnedsettelse og skape et læringsmiljø for alle. Dette sier noe om viktigheten av denne utvekslingen og starte prosessen med å skape en skole for alle. Jeg er sikker på at deltakerne kommer til å ta med seg nye perspektiver, ideer og inspirasjon til hvordan vi sammen kan skape et samfunn for alle!

Skrevet av Martine Eliasson, prosjektkoordinator for utvekslingen.

Bildecollage med bilder av deltakerne i Malawi. 

Reklamer

Vi har rettigheter, men de må følges!

Appell i anledning 3. desember 🤩👊 Under kan dere lese appellen som Viktoria Kessler fra NHFU Innlandet holdt under markeringen av FN-dagen på Hamar. 17795726_1307230466010138_6360052249995068943_n

Hei alle sammen. Jeg vil først takke dere alle for å ta turen hit for å feire FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi i Norges Handikapforbunds Ungdom vil gjerne bruke dagen til å snakke om konvensjonen som trådte i kraft for ti år siden, og som Norge sluttet seg til for 5 år siden. Dobbelt jubileum der, med andre ord. Og så utrolig flott at vi har fått våre egne rettigheter! Konvensjonen er 36 sider lang og det er mye Norge har forpliktet seg til. At mennesker med funksjonshemming får sin egen konvensjon fordi menneskerettighetskonvensjonen ikke dekker diskrimineringen vi blir utsatt for er i seg selv et stort varselstegn på hvor urettferdig samfunnet kan behandle oss, men det er et stort steg i riktig retning. Dessverre er det slik at selv om vi har fått egne rettigheter,betyr det ikke at de automatisk blir innfridd. I Norge i dag blir rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser brutt regelmessig. Vi må ringe 48 timer i forveien for å ta offentlig tog, ikke noen impuls-turer på oss. Vi har hørt saker der det kommer en person fra kommunen hjem til deg med klokkestoppe for å se på hvor lang tid du bruker på å skifte tampong og de står på soverommet ditt om natta der du sover med kjæresten for å vurdere hva slags behov du har. Hva du sier du trenger assistanse til kan bli helt ignorert. Mange må også søke kommunen sin for å dra på tur utenfor kommunegrensa. Hvorfor er det ikke mer ramaskrik rundt dette?

Konvensjonen skal sikre inkludering og likestilling i samfunnet. Årets tema er nettopp dette. Et av punktene i konvensjonen sier at alle offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle med en funksjonshemming. Vi har rett på å delta fullt ut i samfunnet og ha en aktiv fritid.Regjeringen har som mål å få færre barrierer mot deltaking i utdanning og arbeid, men de har ingen visjon for når dette skal være gjort. Dessverre er det slik at i dag kan ikke alle komme hit for å feire dagen med oss, å være aktiv i samfunnsdebatten, på grunn av for lite BPA-timer.

Under offentlige bygg faller også grunnskolen. Etter en undersøkelse av NHF i 2013 viser det seg at nesten 80% av skolene har mangelfull tilgjengelighet. Det vil si at det er bare 20% av den norske grunnskolen som ikke bryter FN-konvensjonen Norge har underskrevet. Brudd på plikten til universell utforming er diskriminering, og diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Dette gjør at unger ikke får lov til å gå på nærskolen sin med venner, og må kjøre lange strekninger hver dag for å gå på en “spesialtilpasset skole for sånne som dem” Utenforskap og fremmedgjøring starter altså allerede på grunnskolen. For å endre holdninger å inkludere funksjonshemmede på alle livets områder uten diskriminasjon må dette jobbes med nå. Funksjonshemmede er ofte de fattigste blant fattige. For å endre dette å gi en bedre hverdag må vi endre synet allerede fra småbarnsalder. La oss slippe å høre om flere som Olvard på fire år som ble satt på sykehjem mot foreldrenes vilje. Vi har rettigheter, og de må begynnes å følges!