Kategoriarkiv: Uncategorized

Er du ung, har en bevegelseshemming og en drøm om jobb?

 

flyer-Jobbverksted-NHF-2017

Er du ung, har en bevegelseshemming og en drøm om jobb? Da er dette midt i blinken for deg! På jobbverkstedet deltar du i et engasjerende veiledningsopplegg i små samtalegrupper. Disse ledes av jobbmentorer som har en fysisk funksjonsnedsettelse og er i arbeid. I tillegg til gruppeveiledning får du nyttig kunnskap om rettigheter, intervjusituasjonen og hvordan du kan starte din egen bedrift. Alle jobbmentorene våre har gjennomført kurs av høy faglig kvalitet. Sammen med fagpersoner fra Norges Handikapforbund (NHF) loser de deg gjennom spennende prosesser hvor du vil oppdage nye sider ved deg selv. Du får hjelp og støtte på veien slik at du kan nå akkurat DINE mål!

Når og hvor? 
26. til 29. oktober på Scandic Asker.

Hva? Jobbverkstedet arrangeres for deg som er ung, har en bevegelseshemming og en drøm om jobb. På jobbverkstedet deltar du i et engasjerende veiledningsopplegg i små samtalegrupper. Disse ledes av jobbmentorer som har en fysisk funksjonsnedsettelse og er i arbeid. I tillegg til gruppeveiledning får du nyttig kunnskap om rettigheter, intervjusituasjonen og hvordan du kan starte din egen bedrift. Alle jobbmentorene våre har gjennomført kurs av høy faglig kvalitet. Sammen med fagpersoner fra NHF loser de deg gjennom spennende prosesser hvor du vil oppdage nye sider ved deg selv. Du får hjelp og støtte på veien slik at du kan nå akkurat DINE mål! Koster det noe? Reise og deltakelse dekkes av oss.

Påmelding: For påmelding – ring oss på telefon 24 10 24 00, eller send en e-post til jobbverksted@nhf.no. Vi har ikke noe førstemann til mølla prinsipp, men prioriteres de som vil få best mulig utbytte av jobbverkstedet. Påmeldingsfristen er 20. september 2017.

Hvis dette høres ut som noe for deg – ring oss på telefon 24 10 24 00, eller send en e-post til jobbverksted@nhf.no for en uformell samtale.

Vi gleder oss til å møte deg!

BPA = FRIHET

Hei. Jeg heter Magnus. Jeg skal fortelle litt om mine erfaringer med BPA – BPA som gir meg FRIHET.

For å gjøre det vil jeg ta utgangspunkt i mitt eget liv.

For 2 år siden hadde jeg kommunal PA. Jeg tar bort «B»’en, da kommunal assistanse ikke ga meg BRUKERSTYRING.

Jeg måtte ofte melde avbud på aktiviteter fordi jeg ikke hadde assistent-dekning. Kompiser dro på kino, jeg måtte bli hjemme.

Jeg driver med el-innebandy, og dette gjør at det blir en del reising på turneringer.

Laget vårt ble tatt ut til å være med i et prøveprosjekt for seriespill i el-innebandy.

Flere av mine kompiser reiste med BPA på turneringer – jeg reiste med foreldre fordi kommunen ikke dekker reise/opphold for assistenten!

HVOR GØY ER DET DA?!

Å ha en hysterisk mor springende etter seg – er det kaldt? Har du drukket nok vann? Har du vært på do?

Jeg hadde ofte lyst til å gjøre noe impulsivt  – men det gikk oftest ikke. Hadde jo ikke assistent den dagen. Den impulsive lysten ble ofte snudd til sure miner ………….. hadde heller ingen assistent til å slenge igjen døra mi!

Jeg var som ungdommer flest – hadde lyst til å opponere mot foreldrene mine.

Hadde lyst til å utforske livet – men det var med foreldre «på slep». Gikk ikke det. Kjente jeg mistet mye av meg selv – min mulighet til å bli en selvstendig person.

Kjente også på at kommunal PA ikke ga meg fullstendig selvstendighet. Assistentene var ofte ansatt  i andre stillinger i kommunen – noe som gjorde at jeg måtte innrette meg etter dem – når DE var ledig – ikke motsatt slik tanken med BPA er.

Mange vil nok mene at kommunal PA er det samme som BPA. ———

Det var det IKKE for meg i hvert fall. Jeg hadde kort og godt ikke styring over mitt eget liv. Jeg kunne ikke reise fordi kommunen ikke dekte reiseutgifter til assistenter osv.

Dette var for 2 år siden – kort fortalt!

——————————————————————————

Heldigvis bor jeg i en kommune som ser på BPA som en viktig ordning for funksjonshemmede. Jeg bor i en «drømmekommune».

Dagens situasjon er at jeg nå har BPA via en privat leverandør. Vi sendte en søknad til kommunen, og fikk vedtak på alle timene jeg søkte om. Min kommune hadde ikke avtale med noen private leverandører, men dette ordnet seg allikevel.

I stillingsannonsen jeg skrev for å søke etter BPA sto det: «Trenger hjelp til å LEVVA LIVET».

«LEVVA LIVET» ER FOR MEG FRIHET – BPA ER FOR MEG FRIHET.

Denne påsken reiste jeg til et arrangement jeg har ønsket å delta på i mange år.

ENDELIG – nå kunne jeg reise sammen med assistent til «the GATHERING», det foregår i vikingskipet der rundt 7000 spillgale ungdommer og voksne sitter å spiller 5 dager i strekk med lite søvn. En stor opplevelse – selv om jeg snudde døgnet!

Nå som jeg har BPA og nok timer kan jeg:

  • Ta den utdanningen jeg ønsker
  • Jeg kan få meg jobb – og være med på å påvirke den stygge statistikken for funksjonshemmede i arbeid.
  • Jeg kan reise hvor jeg vil.
  • Jeg kan gjøre noe impulsivt
  • Jeg kan være en vanlig ungdom – utvikle min selvstendighet
  • Jeg kan være en drittsekk hvis jeg vil… ja jeg kan også slenge igjen døra mi … ved hjelp av BPA’n
  • Jeg kan feile – og lære av feilene mine. Hvordan lærer man ellers ????
  • Jeg har mulighet til å være på dette årsmøtet – uten å måtte telle timer og velge bort noe annet.

Det eneste jeg angrer på er at vi ikke søkte om BPA tidligere – men heldigvis – det er aldri for sent – NO SKA Æ LEVVA LIVET MED BPA.

Jeg ser hvor kjempe viktig BPA er nå som jeg selv har begynt å bruke ordningen. Det er utrolig synd at flere av de flotte folkene i NHFU ikke kan delta aktivt på det vi driver med på grunn av for lite timer, eller ingen BPA-ordning. Det er så dumt at forskjellen på timene vi kan få er så forskjellig fra kommune til kommune.

Men, Jeg er sikker på at vi får en bedre tid framover med BPA ordningen hvis vi fortsetter å jobbe så aktivt som vi har gjort. Slik at vi kan ta tilbake den friheten mange av oss har manglet.magnus

Innlegget er skrevet av Magnus Skjølberg , 17 år og styremeldem i NHFU Trøndelag.

Det starter med deg!


Jeg heter Marianne Knudsen og jeg er 17 år, jeg er en aktivist, foredragsholder og fungerende Leder i NHFU. Jeg er også en del av en minoritet, jeg har en funksjonsnedsettelser. Da jeg var 10 år, hadde krøller, et stort smil og høy latter, distanserte folk seg fra meg, synes jeg var skummel. Jeg gikk fra å være et barn til å bli et objekt. Fordi jeg var annerledes, fordi jeg ikke var som de andre barna. Når jeg var tolv år så jeg noen etterligne et menneske med spasmer og rop at de var dumme, de flirte og lo som om min identitet  som et menneske ikke var verdig.

Som funksjonshemmet opplevde jeg at ord som hemma, invalid, bruker og byrde ble hverdagskost

Som mennesket tvelet jeg med tanken om jeg fortjente å bli elsket, fordi jeg leste i kommentarfelter på facebook at jeg kostet for mye penger, at jeg var en byrde for mennesker og at fortjente uretten jeg ble utsatt for.

Hatpraten jeg opplevde gjorde at jeg følte meg sårbar, alene og liten

Og jeg er ikke den eneste.

1 av 3 funksjonshemmede opplever hatefulle ytringer,

1 av 3 mennesker opplever å bli kategorisert i egne grupper som er mindre verdt,

1 av 3 mennesker mister sin frihet i diskriminering og hat.

Vi lever i en verden der det er store skiller mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede, vi lever i en verden der man vinner makt ved å hate en minoritetsgruppe, vi lever i en verden med kjærlighet og vi lever i en verden med håp.

Håp fordi det det finnes mennesker av godhet og det finnes mennesker som kjemper. Bli med å  stå fremst i rekken sammen med meg og kjempe for at ingen skal oppleve å bli tråkket på, ikke et barn skal oppleve å føle seg uønsket, du og jeg vi kjemper for en verden der det ikke spiller en rolle om du er homofil eller heterofil, mørk eller hvit, muslim eller jøde, funksjonshemmet eller funksjonsfrisk, du er like vakker, like stor ressurs og like mye menneske.

Det er ingen barn som er født med hat eller diskriminerende holdninger, de lærer å formes, derfor er det viktig å lære om minoriteter og hatretorikk, hvordan man behandler andre, snakk med dine barn, søsken, venner. Slik kan du bidra til et samfunn som har null aksept for hatretorikk! Bli med å jobbe for et samfunn der alle har de samme mulighetene så utvenhet og diskriminering erstattes med likestilling og respekt. Et møtet, et smil og en person som sier ifra kan forandre verden

Det starter med deg!

NHFU-nytt!

Her kommer en liten hilsen fra oss om hva som skjer om dagen 🙂

Capture 20Bilde av NHFUere som smiler til kamera, spiller bordtennis. 

Storbyweekend i Bergen – er du med?
Regionlaget NHFU Sørvest skal også i år arrangere storbyweekend i. Denne gangen er det i Bergen, i forbindelse med Funkisdagen den 24. juni! For mer info og påmelding, les mer her.

Er DU klar for høstens mest lærerike og spennende helg?
6.-8. oktober arrangerer Press (Redd Barna Ungdom) og Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) høstseminar i Asker om Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) og hvorfor BPA så viktig for at barn skal ha sine rettigheter innfridd. Det kommer til å bli en helg full av barnerettigheter, nye venner og spennende diskusjoner!

Likepersonsarbeidet vårt
Visste du at vi har to likepersoner i NHFU? Arbeidet baserer seg på at mennesker som har vært eller er i samme livssituasjon, deler sin  kunnskap og livserfaring for å støtte og hjelpe hverandre. Våre frivillige er ikke fagpersoner, men medmennesker som bruker sine erfaringer med en diagnose eller livssituasjon, til å hjelpe andre med å mestre sin situasjon. Ta gjerne kontakt! Deres kontaktinformasjon finner du på våre nettsider og på Facebook.

Solidaritet over landegrensene
Vi har opprettet et internasjonalt utvalg som blant annet samarbeider med vår søsterorganisasjon i Malawi i Afrika. Vi har laget filmer og skal i juni få besøk av tre ungdommer fra FEDOMA. Sammen med de planlegger vi ulike kule arrangementer i juni, så følg med på sosiale medier og bli med! Se alle filmene og les mer her.

Universell utforming er mer enn tall og penger
Vi har laget en sterk film om universell utforming. – Det handler om livene til mennesker og deres mulighet til å delta og å være en del av samfunnet på like vilkår, sier NHFU-leder Marianne Knudsen. Se den og les mer her.

Bli engasjert lokalt
Regionslagene våre arrangerer ulike aktiviteter i sitt nærområde. I NHFU Har vi sju regionslag: Øst, Oslo, Nord-Norge, Sørvest, Agder, Oslofjord-Vest og Trøndelag. Vi tar gjerne imot flere medlemmer! Dersom du bor et sted det ikke finnes et lag og vil starte opp, ta gjerne kontakt. Mer informasjon på her.

Yes, we fuck!
Vi i NHFU er lei av at vi først og fremst blir identifisert som funksjonshemmede. Funksjonshemmingen er ikke vår identitet eller merkelapp. Derfor har vi opprettet et eget utvalg ledet av Ingrid Thunem med fokus på Seksualitet, identitet og mangfold (SIMU). Vi har søkt penger til forskjellige samlinger, så følg med på nett for info! I tillegg skal vi den 28. juni ha et arrangement på Pride House med temaet «skeive og helsevesenet». Håper å se så mange som mulig her!

Velkommen til et spennende jobbverksted!
Den 26.-29. oktober 2017 på Scandic Asker arrangerer NHF sammen med NHFU et jobbverksted for unge funksjonshemmede.  Er du ung, har en bevegelseshemming og en drøm om jobb?  Da er dette midt i blinken for deg! Påmeldingsfrist: 20. september 2017. Kontakt oss på 24 10 24 00 eller jobbverksted@nhf.no for en uformell prat. Følg med på Facebook for mer informasjon.

Følg oss
Vi oppdaterer sosiale medier jevnlig, følg oss gjerne. Vi har egen nettside, en blogg og er på Facebook, Instagram og Twitter. Søk etter NHFU og du vil finne oss.

Samling for alle tillitsvalgte  og landsmøte
Fredag 18. august fra 15.00 til søndag 20. august klokka 15.00 på NHF sitt kontor i Oslo. På samlingen skal vil du møte engasjerte NHFUere fra hele landet. Helgen er stappet med politikk, sosialt, eksempler, workshops, diskusjon, det er rett og slett duket for en spennende helg! Les mer om dette her. I tillegg skal en del NHFUere være med på NHF sitt landsmøte 16. til 18. juni. På dette møtet kommer vi til å diskutere og bestemme hvordan NHF skal se ut og jobbe framover. Til delegater og observatører: praktisk info kommer.

Ris eller ros?

Har du noen innspill ikke nøl med å ta kontakt med oss på: nhfu@nhf.no eller ring oss på 948 35 247!

Vennlig hilsen
Marianne Knudsen
Fungerende leder NHFU 

Fullverdige og mindreverdige liv

 

Mange i vårt miljø har fått med seg kontroversen rundt Aksel Braanen Sterri, samfunnsdebattanten som har blitt doktorgradsstipendiat på UiO. Faget hans er filosofi, og forskningsfeltet skal være argumenter for og imot legalisering av kommersielt surrogati. Et av temaene han har vært mest synlig på i media, er derimot Downs syndrom. I et nylig intervju med Minerva, med tittelen «Jeg var abortmotstander i ett år», sier han følgende:

«De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det. (…) En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet.»

Et opplagt spørsmål her, ble selvfølgelig hvordan man skal definere et fullverdig liv. I et senere blogginnlegg på Moralistene.no, så redegjør han ytterligere for standpunktet:

«Å få et barn med Downs syndrom er for det første en betydelig kostnad for foreldrene sammenliknet med det å få et friskt barn. Hvis foreldrene allerede har barn fra før, så kan et barn med Downs syndrom også gå utover disse, ved at foreldrene har mindre tid igjen til dem. (…) et liv uten Downs syndrom er å foretrekke, altså er det bedre. En annen måte å si dette på er å si at personer med Downs syndrom ikke lever fullverdige liv.»

Personer med Downs syndrom er «(…) begrenset i akkurat de kapasiteter som vi gjerne holder fram som spesielt attråverdige ved det å være menneske, som blant annet vår rasjonalitet, vår evne til å styre våre liv og evne til å søke sannhet.»

Når man jobber med å bedre levevilkårene til personer med funksjonsnedsettelser, så er det noen uttalelser som føles tyngre enn andre å ta innover seg. Når man leser stygge slengbemerkninger om funksjonshemmede i kommentarfelt så er det fryktelig irriterende, men man lager seg forklaringer i hodet på hvorfor noen uttaler seg på den måten. Det er uvitenhet, kan man tenke, folk har bare ikke reflektert over hva de egentlig sier eller hvor vondt det er å føle seg truffet av det.

Sterri er nå en doktorgradsstipendiat, og har attpåtil en veletablert plattform i media, han har trolig en grei magefølelse på hvilke uttalelser som kommer til å føre til overskrifter. Da blir spørsmålet vi stiller oss: Hvorfor velger han å bruke denne plattformen til å komme med så ekstremt nedlatende uttalelser om utviklingshemmedes liv? Skjønner han ikke hvor tungt det er for noen med Downs eller deres pårørende, å høre en profilert samfunnsdebattant si slike ting? Eller bare bryr han seg ikke om det? Hvis han vil komme med meninger rundt sorteringssamfunnet, er han nødt til formulere seg på en så ladet måte som at mennesker med Downs ikke har «fullverdige liv»? Eller kunne han tatt med i betraktningen at han, i sin rolle, har makten til å være med på å definere nettopp hva et liv med Downs syndrom vil si?

Sterri er flink med ord, og flink til å sette premisser for samtalene han går inn i. Hvis man sier seg uenig med ham vil han ofte ha det til at man ikke vil ta rasjonelle valg, ikke vil at flest mulig mennesker skal ha det best mulig i samfunnet vårt, ikke ønsker at kvinner skal kunne ta abort av valgfrie grunner, ikke ønsker ytringsfrihet hvis det kan være krenkende.

Jeg har dette å si: denne diskusjonen viser så tydelig hvorfor vi, personer med funksjonsnedsettelse og våre støttespillere, er nødt til å være med og sette premisser for samfunnsdebatten. Hvis vi kun skal dilte etter premissene til de funksjonsfriske hvite mennene i avisen, så kommer vi til å bruke all energien vår på å forsvare vår rett til å leve, vårt menneskeverd og «fullverdigheten» av våre liv. Vi trenger den energien til å skape våre egne plattformer og dyrke det fantastiske mangfoldet som vi representerer. Personer med Downs kan leve like fullverdige liv som personer uten Downs, og det er vår oppgave som organisasjon å vise både politikere og samfunnsdebattanter at mennesker med funksjonsnedsettelser er like individuelle som alle andre. Sterris uttalelser presser oss til å artikulere vårt eget standpunkt på en bedre måte, og det er en utfordring vi må ta.

For å lese noen gode kommentarer på dette, se Jan Grue, Kjersti Skarstad og Martine Eliasson.

img_6364_2

 

Innlegget er skrevet av Bianca Bernhoft Løkkeberg, Interessepolitisk rådgiver i NHF Oslo.

 

Elefanten i rommet

Alt for mye blir ikke snakket i hjel. Fordommer og stigmatisering har opphav i uvitenhet. Elefantene i rommet er et uttrykk for det vi gjerne lar være å prate om. I dette diktet ønsker jeg å belyse elefantene i håp om å gjøre de mindre tabubelagte.

Elefantene i rommet gjemmer seg.
Men de gjemmer seg
ikke godt nok.
Alle ser dem.

De er så store
at de nesten sprekker.
Ignoransen gjør at de vokser.
Ingen tørr sprekke hull på dem.
Det er skummelt.

Elefantene i rommet lister seg rundt.
De kan ikke rømme.
De kan ikke rømme før noen har lyttet.
De blir.
De blir til noen løfter blikket.
De blir.
De blir til den modige skriker.

Da er de endelig fri.Bilde av Ida

Diktet er skrevet av Ida Hauge Dignes, nestleder i NHFU Oslo