Hei. Jeg heter Magnus. Jeg skal fortelle litt om mine erfaringer med BPA – BPA som gir meg FRIHET.
For å gjøre det vil jeg ta utgangspunkt i mitt eget liv.
For 2 år siden hadde jeg kommunal PA. Jeg tar bort «B»’en, da kommunal assistanse ikke ga meg BRUKERSTYRING.
Jeg måtte ofte melde avbud på aktiviteter fordi jeg ikke hadde assistent-dekning. Kompiser dro på kino, jeg måtte bli hjemme.
Jeg driver med el-innebandy, og dette gjør at det blir en del reising på turneringer.
Laget vårt ble tatt ut til å være med i et prøveprosjekt for seriespill i el-innebandy.
Flere av mine kompiser reiste med BPA på turneringer – jeg reiste med foreldre fordi kommunen ikke dekker reise/opphold for assistenten!
HVOR GØY ER DET DA?!
Å ha en hysterisk mor springende etter seg – er det kaldt? Har du drukket nok vann? Har du vært på do?
Jeg hadde ofte lyst til å gjøre noe impulsivt – men det gikk oftest ikke. Hadde jo ikke assistent den dagen. Den impulsive lysten ble ofte snudd til sure miner ………….. hadde heller ingen assistent til å slenge igjen døra mi!
Jeg var som ungdommer flest – hadde lyst til å opponere mot foreldrene mine.
Hadde lyst til å utforske livet – men det var med foreldre «på slep». Gikk ikke det. Kjente jeg mistet mye av meg selv – min mulighet til å bli en selvstendig person.
Kjente også på at kommunal PA ikke ga meg fullstendig selvstendighet. Assistentene var ofte ansatt i andre stillinger i kommunen – noe som gjorde at jeg måtte innrette meg etter dem – når DE var ledig – ikke motsatt slik tanken med BPA er.
Mange vil nok mene at kommunal PA er det samme som BPA. ———
Det var det IKKE for meg i hvert fall. Jeg hadde kort og godt ikke styring over mitt eget liv. Jeg kunne ikke reise fordi kommunen ikke dekte reiseutgifter til assistenter osv.
Dette var for 2 år siden – kort fortalt!
——————————————————————————
Heldigvis bor jeg i en kommune som ser på BPA som en viktig ordning for funksjonshemmede. Jeg bor i en «drømmekommune».
Dagens situasjon er at jeg nå har BPA via en privat leverandør. Vi sendte en søknad til kommunen, og fikk vedtak på alle timene jeg søkte om. Min kommune hadde ikke avtale med noen private leverandører, men dette ordnet seg allikevel.
I stillingsannonsen jeg skrev for å søke etter BPA sto det: «Trenger hjelp til å LEVVA LIVET».
«LEVVA LIVET» ER FOR MEG FRIHET – BPA ER FOR MEG FRIHET.
Denne påsken reiste jeg til et arrangement jeg har ønsket å delta på i mange år.
ENDELIG – nå kunne jeg reise sammen med assistent til «the GATHERING», det foregår i vikingskipet der rundt 7000 spillgale ungdommer og voksne sitter å spiller 5 dager i strekk med lite søvn. En stor opplevelse – selv om jeg snudde døgnet!
Nå som jeg har BPA og nok timer kan jeg:
- Ta den utdanningen jeg ønsker
- Jeg kan få meg jobb – og være med på å påvirke den stygge statistikken for funksjonshemmede i arbeid.
- Jeg kan reise hvor jeg vil.
- Jeg kan gjøre noe impulsivt
- Jeg kan være en vanlig ungdom – utvikle min selvstendighet
- Jeg kan være en drittsekk hvis jeg vil… ja jeg kan også slenge igjen døra mi … ved hjelp av BPA’n
- Jeg kan feile – og lære av feilene mine. Hvordan lærer man ellers ????
- Jeg har mulighet til å være på dette årsmøtet – uten å måtte telle timer og velge bort noe annet.
Det eneste jeg angrer på er at vi ikke søkte om BPA tidligere – men heldigvis – det er aldri for sent – NO SKA Æ LEVVA LIVET MED BPA.
Jeg ser hvor kjempe viktig BPA er nå som jeg selv har begynt å bruke ordningen. Det er utrolig synd at flere av de flotte folkene i NHFU ikke kan delta aktivt på det vi driver med på grunn av for lite timer, eller ingen BPA-ordning. Det er så dumt at forskjellen på timene vi kan få er så forskjellig fra kommune til kommune.
Men, Jeg er sikker på at vi får en bedre tid framover med BPA ordningen hvis vi fortsetter å jobbe så aktivt som vi har gjort. Slik at vi kan ta tilbake den friheten mange av oss har manglet.
Innlegget er skrevet av Magnus Skjølberg , 17 år og styremeldem i NHFU Trøndelag.
Bilde av NHFUere som smiler til kamera, spiller bordtennis. 
