Vil du jobbe med din hjertesak?

Blir du sint av urettferdighet og vil jobbe for et samfunn med like muligheter for alle? Brenner du for god politikk som skaper likestilling? Da må du bli med i ett av våre utvalg! Det er en unik mulighet for å få lov til å jobbe med det som er mest aktuelt innenfor området, og ikke minst kunne påvirke, og lære masse.

Det er fire ulike områder. Disse er: BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse), utdanning, universell utforming og hjelpemidler.

Har du lyst å sitte i en av disse utvalgene? Kjør på! Ta kontakt med oss på:

1. Vil du sitte i utvalg for BPA? Ta kontakt med Gabriel på gabrielwhoff.nhfu@gmail.com.

2. Vil du sitte i utvalg for utdanning? Ta kontakt med og Ida på ida@dignes.net eller Dannie på dannie.guttie@gmail.com.

3. Vil du sitte i utvalg for universell utforming? Ta kontakt med Marianne på marianne.knudsen1999@gmail.com eller Eva på burn.ragnis@gmail.com.

4. Vil du sitte i utvalg for hjelpemidler? Ta kontakt med Hilde Sofie på hildesofie@hotmail.com eller Sofie på sofiejansen96@hotmail.com

Hvis du har noen spørsmål om utvalgene, ikke nøl med å ta kontakt med oss!

Reklamer

Hat ut av skiløypa!

Jeg tenker tilbake på min barndom. En barndom fylt med latter og kjærlighet. En barndom fylt av tanker og nysgjerrighet. Som alle andre barn var jeg nysgjerrig på hva livet der ute hadde å by på. Men jeg var også redd og bekymret. Jeg er en ung kvinne født med CP, også kalt Cerebral Parese. Da jeg var ca 14-15 år prøvde jeg langrennski for første gang. Som de fleste med CP får jeg spasmer i både armer og ben, og dette er noe jeg ikke har kontroll over selv. Jeg bruker mye krefter på å holde dette i sjakk både fysisk og mentalt. Og når jeg da endelig mester noe er seiersropet ekstra stort og så betydningsfullt.

På TV2.no kan vi lese om Camilla Fjeldheim Hovelsrud som tok barna sine på skitur. Det høres ikke så uvanlig ut. De hadde nok sett for seg lek og gøy i snøen. Camillas sønn har CP, akkurat som jeg. Det denne sønnen fikk uheldigvis oppleve som vi kan lese i artikkelen var uverdig kjeft og bemerkninger om at han var i veien i løypa. Alt han ville var å lære å stå på ski! En nysgjerrig gutt som ville lære noe nytt. Istedenfor å få tommel opp og «god tur videre» så blir han tråkket ned på og foreldrene blir bedt om å gå. Hva tenker du det gjør med hvordan denne gutten føler seg? Uverdig, forvirret og usikker? Det kan jeg garantere for den følelsen har jeg kjent på selv.

1 av 3 funksjonshemmede har opplevd hatytringer eller en annen form for diskriminering. Den verdigheten du sitter igjen med gjør noe med deg som man skulle vært foruten. Du føler deg redd, usikker og uønsket. Jeg kjenner meg godt igjen nettopp fordi jeg har kjent det på kroppen selv. Jeg blir sint på mennesker som sprer kommentarer som går på personens utseende eller presentasjoner. Samfunnet har dessverre skapt et stort press om presteringer og en måte å være på, og når det hakkes på noe en person ikke kan gjøre noe med, da har vi virkelig godt for langt. Vi i NHFU støtter Camilla og hennes familie. Folk må forstå at vi alle er født ulike, og det kan vi ikke gjøre noe med. Det er på høy tid med et likestilt samfunn, også i skiløya!

 

Tamarin Varner, Leder i NHFU.

Vil du jobbe for en skole for alle i Norge og i Malawi? Se hit!

Fikk du ikke dratt på utveksling til Malawi i fjor? Fortvil ikke; det er nå duket for ny utvekslingsrunde til høsten. NHFU har i samarbeid med vår søsterorganisasjon FEDOMA i Malawi utviklet prosjekt med støtte fra Norec (tidligere Fredskorpset). Norec har ingen andre prosjekter hvor utvekslingen skjer mellom unge funksjonshemmede fra nord og sør – så dette er historisk! Det overordnede målet for prosjektet er å bryte barrierer, og jobbe mot diskriminering mot funksjonshemmede i begge landene, med fokus på en skole for ALLE.

Vi søker etter to deltakere som kan dra på utveksling og jobbe for likestilling i Malawi og i Norge.

På utveksling, vil du bli kjent med aktivister fra Malawi og lære om funksjonshemmedes rettighetskamp i Malawi. Du vil kunne skape endringer i samfunnet, både i Norge og i Malawi. Du vil bo og jobbe sammen med to ungdommer fra Malawi. Første del av utvekslingen foregår i Trondheim, mens andre del foregår i Blantyre, i Malawi. Her er den foreløpige tidsrammen:

Hva?	Når?	Hvor?
Forberedelseskurs	12. – 24. august	Oslo
Youth Camp i regi av Norec	27. – 30. august	Kommer
Utvekslingen i Norge	2. september – 13. oktober (6 uker)	Trondheim
Pause	14.  – 19. oktober
Utvekslingen i Malawi	21. oktober – 15. desember (8 uker)	Malawi
Hjemkomstseminar	18. desember – 19. desember	Oslo
Juleferie	19. desember – 1. januar
Etterutvekslingsarbeid (deltid, 15 %)	1. januar – 1. juli 2020 (6 måneder)	Norge

I fjor reiste Amir Hashani og Henriette Andreassen på utveksling. Les om deres erfaringer her.

Praktisk info: Dersom du har med deg assistent(er), dekker vi deres reise og opphold.

Blir du gira av tanken på å møte og jobbe med mennesker fra en annen kultur, og å være en god representant for NHFU?

SØK HER! For å søke må du være over 18 år og kunne engelsk. Søknadsfristen er 15.mars.

Ikke nøl med å ta kontakt med prosjektleder Martine Eliasson på e-post Martine.Eliasson@nhf.no eller telefon 971 46 583 om du lurer på noe 🙂

Vår internasjonale likestillingskamp

Denne høsten startet NHFU opp utvekslingsprogrammet, «en inkluderende skole», sammen søsterorganisasjonen vår, FEDOMA, i Malawi. Fire deltakere deltar på utvekslingen, to fra NHFU og to fra FEDOMA. De bor og jobber sammen frem til jul. Første del av utvekslingen foregikk i Trondheim, mens andre del foregår i disse dager i Malawi.

I både Norge og Malawi ekskluderes funksjonshemmede barn fra å ta del i utdanning på lik linje med alle andre. Hele 80 % av norske grunnskoler er ikke tilgjengelige, 44% av undervisningen som funksjonshemmede får gis av ufaglærte assistenter, og mange elever får heller ikke gå på sin nærskole. I Malawi er det kun 10 % av alle funksjonshemmede barn i skolealder som går på skole, og kun 2 av 5 skoler har noenlunde tilgjengelige skolebygg. Dette er det deltakerne jobber med for å endre med et ønske om å skape en inkluderende skole.

Jeg, prosjektkoordinator for utvekslingen, var med de norske deltakerne i deres to første uker i Malawi. Den første uken gikk med på innlosjere deltakerne i den Malawiske kulturen, og å bli kjent med FEDOMA. Vi fikk møte topplederen i FEDOMA som ønsket oss velkommen til Malawi – The warm heart of Africa. Malawi innfrir virkelig dette navnet.  Ikke på grunn av den varme temperaturen, men det varme møtet med de flinke og engasjerte menneskene som bor der.

Allerede i løpet av den første uken, ble vi også invitert til å være med på et direktesendt debattprogram i nasjonal TV-sending. Dette var en stor opplevelse. Jeg fikk inntrykk av at den malawiske TV-stasjonen kjenner godt til FEDOMA og deres arbeid for funksjonshemmede. Det var fint å oppleve, samtidig er det noe norske medier kan se opp til og lære av.

I vår andre uke av oppholde dro vi på to skolebesøk. Vi hadde møte med både med skoleledelsen og foreldrekomiteene i skoledistriktet. I disse møtene fikk vi innblikk i noe av grunnen til hvorfor det er så få barn med funksjonsnedsettelse som går på skole. Malawi har ikke det samme hjelpemiddelsystemet som Norge. Det er faktisk mange som ikke har tilgang på hjelpemidler i det hele tatt. Hvis barnet ikke har hjelpemiddel, hvordan skal det kunne gå på skole og ta del i samfunnet?

Tilgang på lærere er også en stor utfordring. På en skole vi besøkte var det nesten 3000 elever fordelt på 38 lærere. Når man har så få lærere på en skole, hvordan skal lærerne klare å se og inkludere alle elevene? Da er det kanskje lett å glemme elever med funksjonsnedsettelse og skape et læringsmiljø for alle. Dette sier noe om viktigheten av denne utvekslingen og starte prosessen med å skape en skole for alle. Jeg er sikker på at deltakerne kommer til å ta med seg nye perspektiver, ideer og inspirasjon til hvordan vi sammen kan skape et samfunn for alle!

Skrevet av Martine Eliasson, prosjektkoordinator for utvekslingen.

Bildecollage med bilder av deltakerne i Malawi. 

Vi har rettigheter, men de må følges!

Appell i anledning 3. desember 🤩👊 Under kan dere lese appellen som Viktoria Kessler fra NHFU Innlandet holdt under markeringen av FN-dagen på Hamar.

Hei alle sammen. Jeg vil først takke dere alle for å ta turen hit for å feire FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi i Norges Handikapforbunds Ungdom vil gjerne bruke dagen til å snakke om konvensjonen som trådte i kraft for ti år siden, og som Norge sluttet seg til for 5 år siden. Dobbelt jubileum der, med andre ord. Og så utrolig flott at vi har fått våre egne rettigheter! Konvensjonen er 36 sider lang og det er mye Norge har forpliktet seg til. At mennesker med funksjonshemming får sin egen konvensjon fordi menneskerettighetskonvensjonen ikke dekker diskrimineringen vi blir utsatt for er i seg selv et stort varselstegn på hvor urettferdig samfunnet kan behandle oss, men det er et stort steg i riktig retning. Dessverre er det slik at selv om vi har fått egne rettigheter,betyr det ikke at de automatisk blir innfridd. I Norge i dag blir rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser brutt regelmessig. Vi må ringe 48 timer i forveien for å ta offentlig tog, ikke noen impuls-turer på oss. Vi har hørt saker der det kommer en person fra kommunen hjem til deg med klokkestoppe for å se på hvor lang tid du bruker på å skifte tampong og de står på soverommet ditt om natta der du sover med kjæresten for å vurdere hva slags behov du har. Hva du sier du trenger assistanse til kan bli helt ignorert. Mange må også søke kommunen sin for å dra på tur utenfor kommunegrensa. Hvorfor er det ikke mer ramaskrik rundt dette?

Konvensjonen skal sikre inkludering og likestilling i samfunnet. Årets tema er nettopp dette. Et av punktene i konvensjonen sier at alle offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle med en funksjonshemming. Vi har rett på å delta fullt ut i samfunnet og ha en aktiv fritid.Regjeringen har som mål å få færre barrierer mot deltaking i utdanning og arbeid, men de har ingen visjon for når dette skal være gjort. Dessverre er det slik at i dag kan ikke alle komme hit for å feire dagen med oss, å være aktiv i samfunnsdebatten, på grunn av for lite BPA-timer.

Under offentlige bygg faller også grunnskolen. Etter en undersøkelse av NHF i 2013 viser det seg at nesten 80% av skolene har mangelfull tilgjengelighet. Det vil si at det er bare 20% av den norske grunnskolen som ikke bryter FN-konvensjonen Norge har underskrevet. Brudd på plikten til universell utforming er diskriminering, og diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Dette gjør at unger ikke får lov til å gå på nærskolen sin med venner, og må kjøre lange strekninger hver dag for å gå på en “spesialtilpasset skole for sånne som dem” Utenforskap og fremmedgjøring starter altså allerede på grunnskolen. For å endre holdninger å inkludere funksjonshemmede på alle livets områder uten diskriminasjon må dette jobbes med nå. Funksjonshemmede er ofte de fattigste blant fattige. For å endre dette å gi en bedre hverdag må vi endre synet allerede fra småbarnsalder. La oss slippe å høre om flere som Olvard på fire år som ble satt på sykehjem mot foreldrenes vilje. Vi har rettigheter, og de må begynnes å følges!

 

Fest og protest – bli med du også!

3. desember er det FNs internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ti år siden FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft internasjonalt, og fem år siden Norge sluttet seg til den.

At man har rettigheter betyr likevel ikke at de automatisk blir innfridd!

I år feirer vi at vi har rettighetene – men vi protesterer fordi vi ikke får dem innfridd!

Se alle aktivitetene du kan delta på under FN-dagen her.

Vi står sammen med deg, Kamzy!

Mangeårig Nobelkomité-medlem, Inger-Marie Ytterhorn, mener Kamzy ikke kan lede 17. mai-komiteen i Oslo fordi hun er mørk i huden. Diskriminering skjer på så mange plan. Vi har alle har et ansvar for å si ifra om at det ikke er greit. Enten man diskriminerer på grunnlag som etnisitet eller funksjonsevne, er det med å ta i fra mennesker retten til å være den de er. Vi står samlet i kampen om et samfunn uten diskriminering og der alle har like muligheter. Vi i Norges Handikapforbund Ungdom står sammen med deg og slår ring rundt deg Kamzy. Ressurser, dyktighet og raushet måles ikke i hverken funksjonsevne eller hudfarge. Og ingen i vårt samfunn skal måtte føle noe annet.

Skrevet av: Marianne Knudsen, Nestleder i NHFU.