Vi har rettigheter, men de må følges!

Appell i anledning 3. desember 🤩👊 Under kan dere lese appellen som Viktoria Kessler fra NHFU Innlandet holdt under markeringen av FN-dagen på Hamar.

Hei alle sammen. Jeg vil først takke dere alle for å ta turen hit for å feire FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi i Norges Handikapforbunds Ungdom vil gjerne bruke dagen til å snakke om konvensjonen som trådte i kraft for ti år siden, og som Norge sluttet seg til for 5 år siden. Dobbelt jubileum der, med andre ord. Og så utrolig flott at vi har fått våre egne rettigheter! Konvensjonen er 36 sider lang og det er mye Norge har forpliktet seg til. At mennesker med funksjonshemming får sin egen konvensjon fordi menneskerettighetskonvensjonen ikke dekker diskrimineringen vi blir utsatt for er i seg selv et stort varselstegn på hvor urettferdig samfunnet kan behandle oss, men det er et stort steg i riktig retning. Dessverre er det slik at selv om vi har fått egne rettigheter,betyr det ikke at de automatisk blir innfridd. I Norge i dag blir rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser brutt regelmessig. Vi må ringe 48 timer i forveien for å ta offentlig tog, ikke noen impuls-turer på oss. Vi har hørt saker der det kommer en person fra kommunen hjem til deg med klokkestoppe for å se på hvor lang tid du bruker på å skifte tampong og de står på soverommet ditt om natta der du sover med kjæresten for å vurdere hva slags behov du har. Hva du sier du trenger assistanse til kan bli helt ignorert. Mange må også søke kommunen sin for å dra på tur utenfor kommunegrensa. Hvorfor er det ikke mer ramaskrik rundt dette?

Konvensjonen skal sikre inkludering og likestilling i samfunnet. Årets tema er nettopp dette. Et av punktene i konvensjonen sier at alle offentlige bygg skal være tilgjengelige for alle med en funksjonshemming. Vi har rett på å delta fullt ut i samfunnet og ha en aktiv fritid.Regjeringen har som mål å få færre barrierer mot deltaking i utdanning og arbeid, men de har ingen visjon for når dette skal være gjort. Dessverre er det slik at i dag kan ikke alle komme hit for å feire dagen med oss, å være aktiv i samfunnsdebatten, på grunn av for lite BPA-timer.

Under offentlige bygg faller også grunnskolen. Etter en undersøkelse av NHF i 2013 viser det seg at nesten 80% av skolene har mangelfull tilgjengelighet. Det vil si at det er bare 20% av den norske grunnskolen som ikke bryter FN-konvensjonen Norge har underskrevet. Brudd på plikten til universell utforming er diskriminering, og diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Dette gjør at unger ikke får lov til å gå på nærskolen sin med venner, og må kjøre lange strekninger hver dag for å gå på en “spesialtilpasset skole for sånne som dem” Utenforskap og fremmedgjøring starter altså allerede på grunnskolen. For å endre holdninger å inkludere funksjonshemmede på alle livets områder uten diskriminasjon må dette jobbes med nå. Funksjonshemmede er ofte de fattigste blant fattige. For å endre dette å gi en bedre hverdag må vi endre synet allerede fra småbarnsalder. La oss slippe å høre om flere som Olvard på fire år som ble satt på sykehjem mot foreldrenes vilje. Vi har rettigheter, og de må begynnes å følges!

 

Reklamer

Fest og protest – bli med du også!

3. desember er det FNs internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ti år siden FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne trådte i kraft internasjonalt, og fem år siden Norge sluttet seg til den.

At man har rettigheter betyr likevel ikke at de automatisk blir innfridd!

I år feirer vi at vi har rettighetene – men vi protesterer fordi vi ikke får dem innfridd!

Se alle aktivitetene du kan delta på under FN-dagen her.

Vi står sammen med deg, Kamzy!

Mangeårig Nobelkomité-medlem, Inger-Marie Ytterhorn, mener Kamzy ikke kan lede 17. mai-komiteen i Oslo fordi hun er mørk i huden. Diskriminering skjer på så mange plan. Vi har alle har et ansvar for å si ifra om at det ikke er greit. Enten man diskriminerer på grunnlag som etnisitet eller funksjonsevne, er det med å ta i fra mennesker retten til å være den de er. Vi står samlet i kampen om et samfunn uten diskriminering og der alle har like muligheter. Vi i Norges Handikapforbund Ungdom står sammen med deg og slår ring rundt deg Kamzy. Ressurser, dyktighet og raushet måles ikke i hverken funksjonsevne eller hudfarge. Og ingen i vårt samfunn skal måtte føle noe annet.

Skrevet av: Marianne Knudsen, Nestleder i NHFU.

Vi er mennesker!

I dag er det verdensdagen for Cerebral Parese, og i den anledning ville jeg skrive et lite innlegg om akkurat dette. Rundt om i verden finnes det utrolig mange mennesker med denne diagnosen, enten synlig eller usynlig, og vi har alle en ting til felles: Vi er alle mennesker, med følelser, lyster og meninger som ethvert menneske. Dette tror jeg det er mange som ikke tenker på, eller skyver under en stol. Det finnes situasjoner, der man blir sett ned på fordi dem sitter i rullestol, bruker krykker eller bare går litt rart, bare for å nevne noe. For ikke å snakke om dem som blir sett på som mindre intelligente, og blir behandlet som om de var små barn. Mange får heller ikke den hjelpen de trenger. Dette kan vi ikke ha noe av!

Jeg har mange venner, i samme situasjon, men ulike grader, som jeg tror, kan kjenne seg godt igjen i dette. Sammen skal vi opp og frem, i mange forskjellige sammenhenger, både for å styrke hverandre, men også for å kunne gi kunnskap til andre mennesker, som kanskje har vansker med å forstå.

Våg å være synlig.

Våg å være deg!

Ha en ellers fin høstkveld!

Innlegget er skrevet av Maria Andersen, styremedlem i NHFU Agder.

Et mangfoldig universitet

Norge i dag er et samfunn med mangfold, det er derfor viktig at ulike samfunnsinstitusjoner som universitetene reflekterer dette mangfoldet.

For funksjonshemmede studenter er dette ekstra viktig, i 2015 sto 87 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet, og ønsket å slipe inn. Forskning viser at hvis funksjonshemmede har høyere utdanning, øker sannsynligheten for å slippe inn i arbeidslivet og ofte må funksjonshemmede ha en master for å slippe til i arbeidslivet.

Funksjonshemmede studenter møter mange barrierer gjennom utdanningsløpet sitt, blant annet faller 64 % av funksjonshemmede ut av den videregående skolen og får ikke muligheten til høyere utdanning. Når studenter med funksjonshemming begynner på universitetet møter de mange utfordringer, det kan være fysiske barrierer i lesesaler og forelesningsrom, pedagogiske barrierer i møte med selve aktivitetene i studiet, barrierer i møte med bruk av digitale læremidler og ikke minst vanskeligheter med å finne egnet bolig. Dette kommer tydelig frem i en undersøkelse som ble publisert tidligere i sommer.

Mitt råd til studenter med en funksjonshemning er å be om hjelp fra tilretteleggingstjenesten tidlig, sånn at man får en fin studietid og overskudd til å prioriter tid med venner fordi studietiden er ikke kun skole.

Vi i NHFU vil si takk for at Universitetet i Agder har denne markeringen for å vise hvor viktig det er med en mangfoldig studentgruppe som består av mennesker som har forskjellig kjønn, alder, etnisk bakgrunn, religion, språk, kompetanse, seksuell legning og funksjonsvariasjoner.

Jeg håper på at Universitetet i Agder vil satse på funksjonshemmede studenter fremover. For som alltid er utdanning nøkkelen til frihet og muligheter. La friheten og mulighetene også være for ungdommer med funksjonsnedsettelser.

Apellen ble holdt av leder i NHFU, Henriette Nielsen på Universitetet i Agder ifm Skeive dager.

 

Likestillingskampen er global!

Jeg tror alle trenger en påminnelse om at likestillingskampen er global. I hverdagen og i det daglige arbeidet man gjør kan man glemme det som skjer utenfor en selv. Man kan glemme at alt henger sammen og viktigst av alt kan man glemme at man er så mye sterkere sammen. Alt man gjør kan påvirke noe som er større.

Jeg, Marianne Knudsen deltok på Global Disabillity Summit i London. Det er en verdensomfattende konferanse med 750 delegater fra ulike land. På konferansen ble det tatt opp viktige temaer som utdanning, assistanse, hjelpemidler, teknologi og humanitære kriser, samt mye mer. Tilstede var både myndigheter og organisasjoner som representerer mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, både ledere, politikere, businessfolk og internasjonale grupper. Hovedmålet ved konferansen var å finne ut hvordan man kan skape en verden der mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til frihet, respekt og like muligheter. For å få dette til samles det representanter fra hele verden som lager en plan med forpliktelser til hvordan vi skal nå disse målene. Fra før finnes det en slik avtale kalt CRPD, som står for Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Under Global Disability Summit ble en ny avtale signert, Charter for Change, som består av mål som skal sørge for at CRPD blir virkelighet. Dokumentet har så langt blitt signert av myndigheter og organisasjoner i fra alle kanter av verden, i fra Bangladesh til Sveits, ifra Sør-Afrika til Norge. Når man skriver under på denne avtalen forplikter man seg for å jobbe for målene som står i Charter for Change.

Konferansen har også vært et sted for å stifte nettverk, dele idéer, og engasjement. Jeg er takknemlig for å ha fått lov til å være en del av det, og jeg føler meg både inspirert, utfordret og opplyst i dét jeg forlater London. Nå er tiden for forandring, fordi likestillingskampen er global. Denne bevegelsen vil sette spor og jeg føler så mye håp vitende om at Norges Handikapforbund Ungdom/Norges Handikapforbund og Atlas-alliansen er klare for å skape forandring sammen med alle aktivistene som kjemper med oss.

Med vennlig hilsen,
Marianne Knudsen.

Kjære søstre og kamerater, kjære alle sammen!

Appell holdt av Sadia J. Iqbal på NTL Ung sin årskonferanse 2018.

Mitt navn er Sadia J. Iqbal og representerer i dag NTL Handikapforbundet.

Av årets politiske program kan vi lese om likestilling, inkludering og mangfold. Det er kjempeflott å se at NTL Ung satser mer på disse på områdene. Likevel under disse to punktene og andre steder i programmet savner jeg konkret politikk når det gjelder likestilling og inkludering av funksjonshemmede.

Hvorfor trenger vi å fokusere på dette tenker dere? Jo, fordi funksjonshemmede fortsatt ekskluderes fra arbeidslivet, i utdanningsløpet og i organisasjonslivet. Selv om min arbeidsplass prøver å sette et eksempel i samfunnet ved å ansette flere funksjonshemmede, er det likevel en lang vei å gå for det samfunnet øvrig. Mange funksjonshemmede ønsker å jobbe, men får ikke jobb på grunn av manglende utdannelse og andre faktorer som gjør at de holdes utenfor arbeidslivet.

For å friske opp noen fakta og tall vil jeg nevne:

• Funksjonshemmede er den største minoriteten i Norge
• 85 000 funksjonshemmede ønsker å jobbe, men får ikke jobb
• 80% av grunnskolene i Norge er ikke tilgjengelige (tall fra 2013)
• Forskning viser at hele 64% av unge med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående skole, mot 17% av befolkning for øvrig
• Over 90% av alle boligene i Norge er utilgjengelige for funksjonshemmede
• Blant unge med funksjonsnedsettelser opplever hele 63% at de har mye dårligere økonomi enn jevnaldrende. Unge med uførepensjon lever i en svært presset økonomisk situasjon
• Samfunnsøkonomisk analyse av personer med nedsatt funksjonsevne (2012), anslår at en økning på 5% i sysselsetting av funksjonshemmede, vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 13 milliarder kroner over en tiårsperiode
• 46% av funksjonshemmede opplever at transport er en utfordring i hverdagslivet

Den gode nyheten er at vi har fremmet noen forslag for å gjøre noe med dette. Konkret har vi sendt inn flere forslag om å presisere funksjonshemmede og kronisk syke i forslag til handlingsplan for NTL Ung 2018-19 og i forslag til ny politisk plattform for NTL Ung 2018-19.

 

 

Jeg håper NTL Ung vil stemme JA til disse forslagene og si tydelig NEI til diskriminering og ekskludering i sivilsamfunnet og på arbeidsplassene. Det er viktig å styrke funksjonshemmedes og kronisk sykes rolle i samfunnet!

 

 

Takk for meg!