Årets vakreste eventyr!

Da er Storbyweekend øve for denne gang og alle har reist kvart til sitt. Dette har vert ei innholdsrik og minnerik helg. Meg og Vigdis var litt tidlige på hotellet, så vi tok i mot deltakarane når dei kom ein etter ein. Noen heseblesande, for kvifor hadde vi lagt overnattingen til hotellet som låg på toppen av byens bratteste bakke?! Ja jo, beklager det. Men hotellet fyltes no opp med latter og smil fra første sekund, så dette lovde godt.

IMG_2403.CR2

Vi starta helga torsdag på litteraturhuset der vi fekk noen gode ord av vår kjære NHFU-ledar Marianne etterfulgt av våre nye venner fra Fedoma som hadde tatt veien fra Malawi. Videre fekk vi et innspirerande foredrag av Bevegelsesbegeistring og ein knall avsluttning av At Group med Andreas Aase Løseth i spissen. (Alt kan sjåast på var Facebook-side).

bevegelsesbegeistring

Fredag våkna vi opp til regn, men som kjent så er det ikkje dårlig vær, bare dårlig klær. Så vi kledde på oss og tok turen til Fløien. Sikta på toppen var vel heller så som så, men inne i kafeen var det godt og varmt, god stemning, mat og drikke var det der og. Så turen blei koselig den. På kvelden var på Peppes å spiste middag. Her fekk vi og info om likepersonsarbeid og gitt ein hilsen til fedoma.

IMG_2407.CR2

Laurdag var det klart for Funkisdagen som gikk av stabelen på festplassen. Dette er et arrangement som vises at alle har ein likeverdig plass i samfunnet. Vi sto på stand, fekk med oss konsertene og all den gode stemninga som var der. Tamarin Varner ble kåret til årets funkis, noe som var veldig velfortjent! Sola var til og med framme ein periode. På kvelden fekk ein del av oss styling før det var tid for middag.

19399729_1781266975235194_9216531384830883713_n

19260598_1779855855376306_8102677657745859364_n

Søndag var heimreisedag. Denne dagen blei det delt ut ekstra mange klemmar og felt nokre tårer. For makan for ein god gjeng vi i NHFU er!

Det har vore ei god helg med mange flotte menneske, det har vært kjekt å treffe gamle venner igjen men og har vi fått nye venner. Sjølv om det har regna kvar dag har detta blitt til solskinn gjennom smil, latter og et fantastisk samhald.

IMG_2445.CR2.jpg

Innlegget er skrevet av Anette Tranøy, organisasjonskonsulent i Norges Handikapforbund  Sørvest og leder i NHFU Sørvest.

Mitt liv som inspirasjonspornostjerne

Dere har kanskje hørt begrepet «inspirasjonsporno». Det beskriver tanken om at funksjonshemmede er inspirerende, bare i kraft av å være funkjsonshemmede. Ikke-funksjonhemmede blir inspirert av at funksjonshemmede klarer seg «tross alt», og ikke-funksjonshemmede føler at deres egne problemer blir satt i perspektiv. Cute.

Begrepet ble oppfunnet av Stella Young i 2012, og hun snakker om det i denne TEDx Talken her. (Ikke se videoen med en gang. Da virker innlegget mitt mer alvorlig enn det egentlig er.)

Det var skikkelig hyggelig. Vi sang karaoke, og folk fra både Ad fontes og koret var tilstede.

På bordet bortenfor oss, satt tre stykker og drakk sjampanje (ja, i dette tilfellet skrives det nok slik). Han ene kom bort til meg og ga meg glasset sitt. «Wow!», sa jeg. «Får jeg hele glasset?». «Selvfølgelig», sa han. «Jeg elsker å se sånne som deg».

Wow! Han hadde skutt gullfuglen. Tråkket i den godhjertede hjertesalaten. Gitt meg så mye å jobbe med at han ikke kunne ane det. Fordi, jeg blir ikke sint av inspirasjonsporno. Jeg synes det er hysterisk morsomt. En gullgruve av uante muligheter. For nå har jeg et slags moralsk overtak og da har jeg lov til å være litt slem. Litt. Kanskje jeg kunne virke litt mindre inspirerende. Mer nyansert, y’know?

Samtalen utspilte seg omtrent slik:

Han: Jeg elsker å se sånne som deg!
Jeg: Er du sikker?
Han: Ja. Helt sikker! Kan jeg få gi deg en klem?
Vi klemmer.
Jeg: Du vet at jeg er kommunist, sant?
Han: Ja
(Jeg tror ikke han hørte meg)

Han: Skål!
Jeg: Soss 4 Life!

So inspired!

Alexander

 

Innlegget er skrevet av Alexander Petersen, sentralstyremedlem i NHFU og nestleder i NHFU Sørvest.

Valg 2017

Det har vært mye snakk om demokratiets styrker og svakheter den siste tiden, spesielt etter at Donald Trump startet sin presidentperiode i januar. The Economist Intelligence Unit har i sin demokratirapport for 2016, degradert det amerikanske demokratiet fra full democracy til flawed democracy. Dette på grunn av den lave tilliten til at politikerne representerer velgernes interesser, og på grunn av den lave valgdeltakelsen. Kun 57% av de stemmeberettigede brukte stemmen sin under presidentvalget, til tross for en polariserende valgkamp med hatefulle ytringer mot både kvinner, funksjonshemmede og andre minoritetsgrupper.

Norge er et land med relativt sett høy tillit til politikere, og høy valgdeltagelse, 78% brukte sin stemme under stortingsvalget i 2013. Vi i Norges Handikapforbund har lite statistikk som forteller om valgdeltagelse blant personer med funksjonsnedsettelser, men vi hører nok av historier om folk som har møtt på barrierer for å få utøve sine demokratiske rettigheter. Her er det to rettigheter som er spesielt viktige, jamfør FNs konvensjon artikkel 25 om sivile og politiske rettigheter fra 1966. Her stadfestes prinsipper som at det skal være hemmelig valg, og at man skal «sikre at velgernes vilje kommer fritt til uttrykk». Hvordan kan man sikre dette hvis ikke valg er tilgjengelige for alle?

Når vi snakker om at et valg skal være tilgjengelig, så er det forskjellige ting vi mener: Fysisk tilgjengelighet i selve bygget, kognitivt tilgjengelig informasjon om hvor og hvordan man kan stemme, overkommelig avstand i lengde og tid og transportmidler for å komme seg til valglokalet.

Et forslag til hvordan man kan heve valgdeltagelsen generelt, har vært å innføre E-valg, hvor man kan stemme over internett. I rapporten Evaluering av forsøket med e-valg 2011, så kunne vi lese om hva funksjonshemmede opplever som hindere for tradisjonell valgdeltagelse. 88% av de spurte personene med funksjonsnedsettelser mente at «det å delta ved valg er en borgerplikt», likevel slet flere med problemer. Her kan vi finne følgende utsagn:

Bevegelseshemmet mann: «Valget blir jo ikke så veldig hemmelig i og med at valgfunksjonæren må hjelpe med alt.»

Hørselshemmet kvinne om å stemme uten tegnspråktolk: «Følt meg usikker, jeg har sett på folk – hva andre gjør, så det har vært litt tippekonkurranse. De siste årene har jeg ikke stemt.»

Synshemmet kvinne: «Har opplevd det å gå å velge som krenkende. Jeg vil ha med faren min, men jeg fikk ikke lov fordi det skulle være hemmelig valg, men valgfunksjonæren som jeg ikke kjente – hun kunne være med!»

Bevegelseshemmet mann om E-valg: «Det hadde vært fint hvis det var enkelt å bruke, for da ville du slippe å bruke penger på taxi eller assistent. Får en viss sum penger å ta drosje for. Hvis TT-kortet skal holde, så rekker du kun til cirka en drosje tur-retur i måneden. Ellers må jeg få tak i sjåfør og bruke egen bil eller bruke egne penger til taxi.»

Om E-valg skulle bli vanligere i framtiden, så er det selvfølgelig fortsatt viktig at fysiske stemmelokaler er tilgjengelige. Bare ved å få fram et så stort mangfold som mulig i stemmeavgivningen, kan vi sikre at de folkevalgte i størst mulig grad gjenspeiler befolkningen. Så vidt vår kunnskap rekker, så har vi i dag ingen stortingsrepresentanter med en funksjonsnedsettelse. Det er essensielt at vi er representerte på Stortinget så vel som i kommunestyrer, for å bringe våre viktige synspunkter til de innerste kretser av politikkutforming.

Valget den 11. september kommer til å være her før vi vet ord av det, og vi oppfordrer alle våre medlemmer til å bruke sin stemmerett til å støtte partiet de mener best representerer våre saker. Hvis dere møter på barrierer for å stemme på grunn av deres funksjonsnedsettelse, så oppfordrer vi dere til å si ifra til oss. Sammen er vi sterkere, og vi krever akkurat like mye innflytelse over demokratiet som alle andre.

img_6364_2

Innlegget er skrevet av Bianca Bernhoft Løkkeberg, Interessepolitisk rådgiver i NHF Oslo.

 

FARE: Ekteskapsloven trues av dinosaurinvasjon

19619246_10158943714280068_1634030778_oDebatten om homofiles rettigheter er en diskusjon som har pågått omtrent siden tidenes morgen. Som en forkjemper for Lesbiske, Homofile, Transer og Bifiles-rettigheter mener jeg at det er på tide å legge denne debatten død.

Ekteskap mellom likekjønnede har faktisk vært tillatt i det norske lovverket helt siden 2009, men dette har tydeligvis ikke trådt ordentlig i kraft før den norske kirke innførte en ny liturgi som tillot alle uansett «gay or straight» å gifte seg i kirken i år. Dette viser at Norge har gått et skritt i riktig retning. Det vil si hvis dette ikke trer i kraft da:

Den 25. april 2017 publiserte VG nyheten om at Krf vurderer å føre ekteskapsdebatten opp igjen i partiet, og eventuelt kjempe for å reversere dagens ekteskapslov, slik at den bare skal gjelde ekteskap mellom menn og kvinner. Det var Møre og Romsdal KRF som fremmet dette forslaget, og det betyr ikke nødvendigvis at dette vil få gjennomslag. Men når Hareide selv sier at han ikke lenger vil motarbeide at debatten kommer opp igjen, da begynner det å bli skummelt.

Hvis vi skulle ende opp med en reversering av ekteskapsloven ville det være et stort tilbakeslag i forhold til hvor rettigheter for LHBT står i dag. Da ville vi rett og slett være tilbake i urtiden når det gjelder syn på forhold og ekteskap. Her tillater jeg meg å stille et kritisk spørsmål: Har vi ikke større problemer i verden, som er viktigere å fokusere på? Du vet verdensproblemer som terror, krig, sult og nød. I Norge burde politikerne heller tenke mer på tilgjengelighet, og å skape et bedre Norge for alle samfunnsklasser, enn hvem som skal få gifte seg med hvem?

Tiden er moden for fornying. Min mening er at ja man kan godt ha en tro og likevel være homofil. Krf er et parti hvor hele deres politiske syn bygger på kristne verdier og tro, samt det som står i bibelen. Det er også et parti med delte meninger. Og et av punktene som det er mest delte meninger om er: LHBT.

Slagordet til Krf er «Menneskeverd i Sentrum», og med menneskeverd kommer like rettigheter. Diskriminering av LHBT-personer bryter fundamentalt med KrFs verdier.

Samtidig tråkker de seg selv på foten, hvis de vil nekte homofile å inngå ekteskap i Kirken. Det vil i såfall være en form for diskriminering, noe som faktisk er forbudt i følge diskrimineringsloven om seksuell orientering. I paragraf 5 står det klart og tydelig: «Diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk til en person som den som diskrimineres har tilknytning til». Er ikke homofile/bifile like mye verdt som heterofile?

Flere steder i verden opplever vi stadigvekk at kjærligheten blir forsøkt undertrykket av regler, og grusomme tiltak. Ta for eksempel Terrorangrepet rettet mot LHTB i Orlando i 2016, eller nå nylig i Indonesia hvor et homofilt par ble dømt til 85 stokkeslag på grunn av deres legning. Det skjærer meg i hjertet hver gang jeg hører om slike hendelser som åpenlyst viser et hat mot denne gruppen. Flere av mine venner tilhører jo LHBT-miljøet, og jeg vil si at det må føles like ille å bli diskriminert for sin legning som for sin funksjonshemming.

At ekteskap skal være forbeholdt mellom menn og kvinner, er et synspunkt hentet fra urtiden! Vi lever i det 21. århundret, og da mener jeg at man bør ha kommet lengre enn dette! Støtt kjærligheten uansett om den er gay or straight. Det det hele handler om er noe så enkelt som at to mennesker elsker hverandre. Så da spør jeg: Kjære Krf og alle andre som er imot LHBT-miljøet. Vil dere være en del av «Dinosaurgenerasjonen» eller vil dere tre inn i den «Moderne» generasjonen?!?

Innlegget er skrevet av Marie Iversen Bjørn styremedlem i NHFU Øst og praktikant i NHFU.

 

Hei dere!

Nå har vi fått landet etter et skikkelig kickass landsmøtet og storbyweekend. For en herlig gjeng dere er! Vi fra sentralstyret vil bare komme med en liten oppfordring og noen oppdateringer.

På landsmøtet startet vi en ny bevegelse og tid med NHF, der vi står sammen! Vi ungdommene ble tatt veldig godt i mot og derfor må vi gjøre det samme! Ta kontakt med ditt regionskontor nå eller etter sommeren og snakk om hvordan dere kan dra nytte av hverandres ressuser og samarbeide.

Vi må også komme oss ut av møterommene folkens! Dra ut i sentrum/lokalsamfunnet der du bor og aksjoner eller ha en stand! Trenger du stæsj eller tips, ta kontakt ❤
Ta også kontakt med andre ungdomsorganisasjoner og start et samarbeid, det er slik vi lar våre kampsaker bli andres kampsaker og deltar i det store bildet! Ta kontakt med PRESS, Norsk folkehjelp solidaritetsungdom, changemaker, Røde kors ungdom, Skreiv Ungdom osv…… 🙂

Vi oppfordrer også til å melde på deres lokallag til å delta i pride der dere bor!
Det er mye som skjer i NHFU om dagen og fremover over sommerferien og du kan allerede melde deg på NÅ!

Tilittsvalgtsamling: 18-20 August for medlemmer som sitter i styrer i lokallag eller har andre tilittsverv i organisasjonen! Her vil du lære mer om hvordan man driver et lokallag og ikke minst, bli kjent med NHFUere fra hele Norge! Informasjon og påmelding.

Så vil jeg også minne om samlingen NHFU sentralt sammen med ungdomsorganisasjonen til redd barna inviterer alle sine medlemmer til: 6-9 Oktober! Denne samlingen kommer til å handle om kampanjearbeid iforhold til Brukerstyrt Personlig Assistanse! Press har bestemt seg for at deres hovedkampanje i 2017 skal være om BPA, denne samlingen blir historisk, bli med! Informasjon og påmelding. 

Jobbsøking kurs 26. – 29. oktober i Oslo: Glimrende mulighet til å få hjelpende hånd når det kommer til å søke jobb og du kommer til å lære masse 🙂 Helt gratis å delta og kurset vil være i samarbeid med NHF. Første mann til mølla! Informasjon og påmelding. 

Boligkurs, dette er et kurs som skal hjelpe oss ungdommer med funksjonsnedsettelser ut på boligmarkedet, der får man lære mer om hvilke rettigheter man har og hvordan man kan gå fram for å få seg egen tilrettelagt bolig der du ønsker. Det blir i November en gang, jeg kommer tilbake med mer informasjon!

Er ikke dette utrolig mye kult? Meld dere på og spør meg hvis det er noe dere lurer på!

Og ta vare på hverandre ❤

Ungdomsaktivisme med sang, dans og drama

Leserbrev fra Malawi av Cindy Greer – bistandsrådgiver i Norges Handikapforbund.

Det er fredag 15. Januar 2016, en nasjonal høytidsdag i Malawi der hele befolkningen feirer folkehelten John Chilembwe, som for over hundre år siden gjorde opprør mot det britiske kolonistyret. Jeg er på vei ut på landsbygda, til Chikhwawa District, omtrent en times kjøretur fra Malawi’s nest største by, Blantyre, i en sliten minibuss, sammen med ansatte fra NHF’s søsterorganisasjon i Malawi, paraplyorganisasjonen FEDOMA. Målet for reisen er FEDOMAs ungdomsfløys rettighetsaksjon, et betydelig mildere opprør enn det som foregikk i Malawi hundre år tilbake i tid. FEDOMAs engasjerte ungdommer kjemper mot diskriminering av funksjonshemmede med kulturelle virkemidler, som sang, dans og drama, både for å skape bevissthet om forholdene for funksjonshemmede og for å vise hvordan inkludering kan foregå.

Vi er i regntiden, men det regner ikke i denne delen av Malawi i dag. Fjorårets elendige avlinger og årets varme havstrømmer med påfølgende tørke over store deler av landet, har ført til at Malawi i dag er et av verdens aller fattigste land. Matmangelen er allerede stor, og den vil bli større. Mange malawiske barn kommer til å måtte gå sultne til sengs i lang tid framover.

Vi ankommer samlingsstedet omtrent en halv time for sent. Store deler av befolkningen i området, blant dem flere funksjonshemmede, har samlet seg under en teltduk som gir ly for den brennende solen. Noen nysgjerrige, stort sett barn, venter under noen trær like ved. De blir nødt til å vente minst en time til før dagens æresgjest, en representant fra myndighetene, ankommer. Det er helt utrolig at alle disse menneskene blir her i denne heten, tålmodig ventende på dagens hendelser, uten å få noe annet igjen enn underholdning og taler fra de lokale lederne. Og underholdning skal de få.

Fire dansere kledd i tradisjonelle drakter og imponerende, fargerike masker, kommer plutselig fram og sparker opp små støvskyer mens de fremfører en tradisjonell dans til de hissende rytmene fra håndlagde tretrommer. Barna samler seg oppspilte rundt trommespillerne, med beundring og kanskje litt frykt i blikkene. Danserne forsvinner og blir erstattet a livlig malawisk musikk fra høyttalerne rundt. En ung jente med albinisme løper ut på plassen mellom teltene og danser til musikken. Noen handelsfolk går rundt og selger billig snacks og drikkevarer. Jeg undres om det eneste befolkningen i Chikhwawa har å gjøre denne høytidsdagen er å vente og se hva ungdommene fra FEDOMA skal finne på.

Til slutt kommer den lokale lederen sammen med regjeringens utsendte. Og nå starter showet. De neste to timene er fylt med en lang rekke kulturinnslag og taler. Språket som blir brukt er det lokale kalt Chichewa, men historiene og budskapet som fremføres er universelt og handler om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Historier om diskriminering, urettferdighet, stigma og overtro fortelles gjennom små dramaakter og sketsjer, og med dikt og sang. Alt inneholder det viktige budskapet om sosial inkludering, deltakelse og positive skritt for å realisere funksjonshemmedes rettigheter. En sketsj som blir fremført handler om en mann som gifter seg og deretter sender bort konas funksjonshemmede barn, mot hennes vilje. Mannen blir konfrontert med sine fordommer og forstår til slutt viktigheten av å inkludere. Barnet skal hjem til moren.

En gruppe blinde ungdommer synger sin historie. Den handler om skolen deres som brant, og at de nå er 36 barn og unge stuet sammen i et lite undervisningsrom med et svært mangelfullt skoletilbud. Før brannen gikk de på en offentlig skole og fikk undervisning på et ressurssenter for blinde med tilgang til punktskrift og andre hjelpemidler som de trenger. Hensikten med sangen er å få regjeringen til å ta sitt ansvar for å gjenoppbygge skolen. Selv om denne undervisningsformen ikke er inkluderende, noe som er Handikapforbundets og FEDOMA’s første prioritet, er det tilbudet de hadde en viktig del av et ellers magert skoletilbud i Malawi. Alternativet er at elevene ikke får undervisning i det hele tatt.

Programmet har nå pågått i mer enn fire timer, men landsbyboerne i Chikhwawa virker fremdeles fengslet av den fargerike underholdningen og talene om viktigheten av å ivareta funksjonshemmedes rettigheter. Men nå er alle historiene fortalt, og folkemengden sprer seg i ulike retninger over den støvete jorden for å fullføre dagens oppgaver. Jeg og mine følgesvenner fra FEDOMA installerer oss i minibussen for å kjøre tilbake til Blantyre. Dagens arrangement er avsluttet, men de fargerike bildene, entusiasmen fra den tålmodige folkemengden og dedikasjonen hos FEDOMAs ungdomsaktivister har etterlatt levende inntrykk som jeg vil ta med meg til Blantyre og helt tilbake til Norge.

Ungdommene i FEDOMA har brukt fridagen sin til å påvirke myndigheter og landsbyboere for å skape positive endringer for sine jevnaldrende i Chikhwawa. Jeg føler meg privilegert som har fått lov å se våre partnere i aksjon og for å vite at støtten fra Handikapforbundet når fram og virkelig kan føre til endringer. Det har i aller høyeste grad vært en god dag på jobben.

Solidaritet har ingen landegrenser!

Den internasjonale uka er ved veis ende, og Emmanuel, Thandi og Sandra fra Fedoma Youth Wing er på tur hjem. Vi i internasjonalt utvalg, Marianne, Nora, Martine, Oskar, Saad og Hawkie, ønsker herved å takke alle dere som delte uka med oss!

Sammen har vi deltatt på Norges Handikapforbunds landsmøte, hatt bli-kjent-kveld, vært på sightseeing i Oslo, fått besøk av generalsekretæren i World Health Organisation (WHO) for å snakke om hjelpemidler, besøkt rådhuset i Oslo, diskutert medborgerskap og BPA, avholdt internasjonal kveld, spist funkislunsj med Camilla Huggins Aase som innleda om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, aksjonert på Jernbanetorget, samt innleda tettere samarbeid mellom NHFU/FEDOMA sammen med Fredskorpset (FK Norway). Internasjonal uke ble avrunda i storstilt stil på Storbyweekend 2017 i Bergen i regi NHFU Sørvest. Vi fikk også tatt en tur innom Funkisdagen 2017, et arrangement som er gull verdt for synlighet og feiring av mangfoldet vi er så glad i!

Man kan trygt si at likepersonsarbeid stod sentralt denne uka. Den internasjonale rettighetskampen for funksjonshemmedes rettigheter er tufta på gjensidighet og likeverd mellom land i det globale nord og globale sør. Kort sagt betyr det at vi i NHFU respekterer og er vàr på eksisterende skeivfordeling i maktforholdet mellom Malawi/Norge. Vi etterstreber å myndiggjøre, lære og erfare i samarbeid med gjestene våre, og gjør ingenting med dem uten dem. ❤️

Og husk: Solidaritet har ingen landegrenser! God sommer! ✴️

Innlegget er skrevet av Hawkilara Kathrine Axelsen, medlem av NHFUs internasjonale utvalg.