Det et 9 millioner flyktninger med nedsatt funksjonsevne i verden. Likevel er det få som kommer til Norge. Har de ikke behov for å flykte hit? Hva om det er vi ikke lar dem få komme?
«Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse,» står det i menneskerettighetene artikkel 14. Dette gjelder selvsagt også mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hvorfor flykter ikke flere? De har utfordringer med å bevege seg, som gjør at de sjeldent klarer å flykte selv. Dette gjør dem til de mest sårbare.
Krig fører til at mange mennesker får varige skader. Noen kan ha blitt skadet av norske våpen, som konsekvens av at vi ikke krever sluttbrukererklæring fra land vi selger våpen til. Har vi ikke et ekstra ansvar for å hjelpe dem som har blitt skadet av våre våpen?
Regjeringen vil ikke prioritere å ta imot flyktninger som trenger medisinske bistand. Sannsynligvis fordi det både kreves ytterligere menneskelige ressurser og store økonomiske bevilger. De som trenger det mest, får altså ikke komme til Norge – til tross for at vi bor i et av verdens rikeste land. Kan det forventes at andre land tar sitt ansvar, når selv ikke Norge gjør det?
Det er best å hjelpe flyktninger i leirer i nærområder – mener noen politikere. Men mange av disse leirene byr på fryktelige og uverdige forhold. Dette går spesielt utover dem med nedsatt funksjonsevne. De kommer bakerst i en lang kø når det deles ut nødhjelp. Samme mulighet til å gå på skole får de heller ikke. Spesialundervisning som mange barn trenger, finnes sannsynligvis ikke. Hjelpemidler og profesjonell assistanse som både barn og voksne er avhengige av for å fungere i hverdagen, eksisterer i svært liten grad- om det finnes i hele tatt?
Er det da best å hjelpe flyktninger i nærområder – under slike forhold? Vi kan ikke sitte å se på lidelsen ute i verden og samtidig være oss selv nok. Vi må hjelpe flere flyktninger, og da spesielt de ekstra sårbare. Det handler om å fremme rettferdighet i en urettferdig verden, om å gi håp og muligheter i det håpløse. Det vil koste både økonomisk og menneskelige ressurser. Det vil kanskje til og med føre til at vi ikke kan få alt vi ønsker oss, slik som lavere bensinpriser og lavere skatter. Jeg tror at flyktninger vil berike og utfordre samfunnet – dersom de blir inkludert i fellesskapet. Er vi egentlig villige til det?
Innlegget er skrevet av Nora Spitalen,
styremedlem NHFU Agder.
Nora er med i NHFU sitt internasjonale utvalg. Les mer om utvalget her og her.
Denne kronikken sto i Fedrelandsvennen 8 august.
Norges Handikapforbunds Ungdom 